Ferskvanns-undervannseng omfatter tette bestander av fastsittende langskuddplanter, kransalger og/eller neddykkete bladmoser i innsjøer og sakteflytende elver.

Langskuddplanter defineres som vannplanter med lange stengler neddykket i vannet og med liten rotbiomasse, for eksempel tusenblad Myriophyllum alterniflorum og tjernaks-arter (Potamogeton ssp.), kransalger (Chara spp.) og elvemose-arter (Fontinalis spp.). Kransalger (f.eks. Chara spp.) er store alger som er festet til bunnen med lange trådformete utvekster. Vannvegetasjon dominert av bladmoser finnes på relativt stabilt substrat.

Nattmålsvatnet på Senja i Troms og Finnmark fylke har store arealer med L5-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø (40 mg Ca/l).

L5-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø (40 mg Ca/l) i Nattmålsvatnet på Senja i Troms og Finnmark fylke, dominert av langskuddsplanten grastjønnaks Potamogeton gramineus.

Definisjon og avgrensning

L5 Ferskvanns-undervannseng utgjør en egen hovedtype, skilt fra L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunnog O2 Elvesedimentbunn. Forekomsten av langvokst undervannsvegetasjon fungerer som en strukturerende artsgruppe med stor betydning for artssammensetningen, både av flora og fauna. Tette undervannsenger skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, bunndyr og småfisk, og har totalt sett en artssammensetning som er vesentlig forskjellig fra samfunn uten planter, der plantene vokser mer spredt og/eller tilhører andre livsformer. Undervannsenger kan forekomme over et relativt vidt spekter av sedimenter, og kan ikke entydig predikeres ut fra miljøforholdene.

L5 Ferskvanns-undervannseng omfatter bestander av langskuddplanter, kransalger og bladmoser (for eksempel vanlig elvemose Fortinalis antipyretica) med samlet dekningsgrad på mer enn 25 %. I elv regnes også tette bestander av elvelevende moser, for eksempel vanlig elvemose Fortinalis antipyretica, og helt neddykkede bestander av flytebladsplantene flotgras Sparganium angustifolium til L5 Ferskvanns-undervannseng. Undervannsengene finnes i permanent vanndekkede områder ned til ca. 4–5 m dyp i innsjøer, tjern og dammer og i moderat strømmende og roligflytende, middels store og store elver. De kan forekomme som tette, bunndekkende bestander eller store såter, og utgjør viktige mikrohabitater for andre organismer. Den langskuddplante-dominerte vegetasjonen har en helt annen artssammensetning og gjennomgående mye større mengde bunndyr og begroing enn vegetasjonsfrie områder, på samme vis som ålegrasenger langs kysten.

Artssammensetningen varierer langs flere lokale miljøvariabler. Av disse er kalsiuminnholdet den viktigste, og den som forklarer mest variasjon i artssammensetning. Likevel har de fleste vannplantene som kan knyttes til denne typen stort toleranseintervall langs kalkinnholdsgradienten. Med unntak for den svært kalkrike kartleggingsenheten i innsjø L5-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø, vil derfor ikke enkeltarter alene gi en god indikasjon på grunntypetilhørighet. Vannprøve er som regel nødvendig for å fastslå tilhørighet til kartleggingsenhet, i tillegg til forekomst av undervannseng.

L5 Ferskvanns-undervannseng avgrenses mot L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn ved at dekningen av langskuddplanter er større enn 25 %. I elver opptrer ofte langskuddsplantene, kransalgene og vannnmosene som såter med mindre utstrekning enn minstestørrelsen for utfigurering i kartleggingsmålestokk 1:5 000. Avhengig av hvordan flekker av hovedtypene fordeler seg på elvebunnen, kan en sammensatt polygon eller mosaikk mellom L5 Ferskvanns-undervannseng og L2 Eufotisk innsjø-sedimentbunn eventuelt utfigureres, hvis de utgjør mer enn 20 % av totalarealet. Utgjør totalarealet mindre enn 20 %, blir disse flekkene med undervannsvegetasjon generalisert bort.

Grunntypeinndeling

L5 Ferskvanns-undervannseng er delt inn i fem grunntyper basert på variasjonen innenfor to miljøvariabler:

KA Kalkinnhold (hLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de tre hovedtypetilpassete trinnene basert på basistrinn 1) kalkfattig til kalkfattig (KA∙abcd, < 4 mg Ca/l), 2) moderat kalkrik (KA∙efg, 4-20 mg Ca/l) og 3) svært kalkrik (KA∙hi, > 20 mg Ca/l).

VT Vanntilførsel (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassete trinnene basert på basisklasser 1) innsjø (VT∙a) og 2) elv (VT∙b).

Oversikt over grunntyper

L5-1 Kalkfattig undervannseng i innsjø

L5-2 Moderat kalkrik undervannseng i innsjø

L5-3 Svært kalkrik undervannseng i innsjø

L5-4 Kalkfattig undervannseng i elv

L5-5 Moderat kalkrik undervannseng i elv

Variasjon

For L5 Ferskvanns-undervannseng er det ingen uLKMer som beskriver ytterligere variasjon.