Planteriket
Plantae
Planteriket utgjør det nest største riket på verdensbasis, og det tredje største riket i Norge. Globalt er det kjent om lag 320 000 arter, og fra Norge drøyt 4 700 arter. De norske artene er fordelt på ti rekker, hvorav de dekkfrøede plantene (Magnoliophyta) utgjør den største med drøyt 2 300 norske arter. Bladmosene (Bryophyta) utgjør den nest største rekken med nesten 900 arter.
Fra Norge er det kjent drøyt 4 700 planter, noe som utgjør bare litt over halvparten av alle artene vi antar finnes her. Bildet viser fruktstanden til firblad Paris quadrifolia.
Planteriket omfatter både encellede og flercellede organismer og inkluderer både marine, limniske og terrestriske arter. Ni tideler av de kjente planteartene inngår imidlertid i gruppen landplanter (Embryophyta), som omfatter flercellede og for det aller meste terrestriske arter. De fleste planter har klorofyll og får energien sin gjennom fotosyntese. Unntaket er noen få artsgrupper som har mistet klorofyllet sekundært og som lever som parasitter på andre organismer. Man antar at planteriket har opphav i en encellet eukaryot organisme uten klorofyll, som tilegnet seg klorofyll ved at den tok opp i seg en cyanobakterie og inngikk symbiose med den. Et viktig karaktertrekk ved plantene er at celleveggene består av polysakkaridet cellulose.
Samlet har planteriket fått vurderingen 3-3-3 når det gjelder kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi. Planteriket er derved det riket hvor vi har best kunnskap. Rekker som skiller seg ut med høyt kunnskapsnivå er karsporeplanter (Pteridophyta) (5-4-5), nakenfrøete planter (Pinophyta) (4-4-5) og nålkapselmoser (Anthocerotophyta) (4-4-4), men også for den store gruppen dekkfrøede blomsterplanter (Magnoliophyta) står det relativt bra til, med verdiene 4-3-4.
Det totale artsantallet for plantene når ukjente arter inkluderes, er anslått til 9 065. Dette innebærer at kun litt over halvparten (53 %) av det norske plantemangfoldet antas å være kjent. De tre rekkene med alger står for over halvparten av de ukjente artene (2 332 arter). Dette er dårlig kartlagte artsgrupper hvor det fortsatt forventes å være mye uoppdaget. De øvrige ukjente artene finner vi i hovedsak blant de dekkfrøede plantene (1 819 arter), noe som innebærer at bare 56 % av de dekkfrøede plantene i Norge antas å være kjent. Dette kan synes overraskende, tatt i betraktning at de dekkfrøede plantene er blant de best kartlagte artsgruppene i Norge og helhetlig sett har en relativt bra kunnskapsvurdering (4-3-4). Årsaken er flere store og vanskelige artskomplekser innenfor de tofrøbladete plantene, først og fremst innenfor svevene (Hieracium), løvetennene (Taraxacum) og nyresoleiene (Ranunculus auricomus agg.). Disse gruppene inneholder et stort antall såkalte apomiktiske småarter som knapt eller ikke kan skilles morfologisk og som er svært dårlig utredet.
