Artsdatabanken-sneglen og dens vakre venner

– Det å kalle opp arter brukes ofte som en heder og ære til for eksempel kollegaer eller institusjoner, forteller marinbiolog og førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, Torkild Bakken.

Honnør

Da prosjektet «Nakensnegler i Sør-Norge» ved Universitetsmuseet i Bergen fant en ny art, bestemte de seg for å gi en honnør til Artsprosjektet ved å oppkalle sneglen etter Artsdatabanken. Slik viser de betydningen av artsprosjektet. Den nye sneglen i Jorunna-slekten fikk navnet Jorunna artsdatabankia.

Det var masterstudent Jenny Neuhaus ved universitetsmuseet i Bergen som gjorde det studiet. Hennes veileder Manuel Malaquias foreslo navnet.

Forstørr

Den nye arten har frem til nå blitt forvekslet med en ganske vanlig art i Europa og Norge, nemlig Jorunna tomentosa. En av de tingene som mest tydelig skiller J. artsdatabankia fra Jorunna tomentosa er at den har en ren hvit til gul bakgrunn med små brunaktige prikker spredt rundt på kroppens overflate.

Arten kan finnes ned til 350 meters dyp og skiller seg også fra J. tomentosa ved å ha et litt annerledes fordøyelses- og reproduksjonssystem. Så langt er J. artsdatabankia kun kjent fra Vestlandet og Nordsjøen mellom Bergen og Shetlandsøyene, Nord-Irland og Skottland.

Fargerike rovdyr

Alle nakensnegler er rovdyr som spiser andre dyr som svamp, nesledyr og mosdyr. Artene som finnes i Norge, finnes i alle størrelser fra noen få millimeter til 20 centimeter lange. De aller fleste er mellom 1 og 5 centimeter lange.

Men hva kjennetegner nakensnegler eller Nudibranchia?

• Snegler uten skall som lever i havet.
• De er fargerike og har et variert utseende.
• Vi finner nakensnegler fra fjæra og helt ned til de store havdyp.
• I Norge er det funnet omtrent 120 ulike arter, som alle lever på havbunnen.

Det pågår et større arbeid som utreder mangfold, utbredelse og økologi for alle grupper av nakensnegler som finnes i Norge. Prosjektet Torkild Bakken startet har holdt det gående siden 1997.

To andre prosjekter støttet av Artsprosjektet har senere jobbet konsentrert i hver sin ende av landet:

• «Nakensnegler i Sør-Norge»
• «Nakensnegler i Finnmark #sneglebuss».

Systematisert i over 20 år

Forstørr

Det er lenge siden initiativtakerne til prosjektet startet arbeidet.

– Vi startet allerede i 1997 å kalle dette et prosjekt, Jussi Evertsen og jeg, sier Torkild Bakken.

De tok bilder under vann og så de fargerike sneglene som gode motiv og fotoobjekter. Da de leste mer om artene viste litteraturen at flere av artene de fant egentlig ikke skulle finnes i Midt-Norge der de gjorde dykkene sine.

– Da skjønte vi at vi måtte begynne å systematisere og studere denne gruppen. Vi har hatt med andre dykkere som også har blitt fascinert. Vi har siden utviklet samarbeidet med undervannsfotografer, og arbeidet har blitt mer mulig i takt med bedring av fotograferingsutstyret som er tilgjengelig, forteller Bakken.

Viktige amatører

Bakken peker blant annet på at et speilreflekskamera, i et undervannshus, gjør det mulig å zoome inn på et for eksempel en svamp under vann og oppdage om det sitter en nakensnegl der og spiser. Da blir det enklere å se om det krever mer undersøkelse eller nærmere fotografering.

Forstørr

– Amatørfotografene som har vært med på dette har også blitt mye bedre på biologien, så det å engasjere både amatører og forskere har fungert godt, mener Bakken, og tilføyer. – Amatørfotografer står for en viktig del av tilfanget på bilder, observasjoner og informasjon.

Prosjektet drar blantannet årlig på nakensneglesafari til Gulen dykkersenter. Fotografene laster opp observasjoner og bilder i Artsobservasjoner som har fungert som et viktig kartleggings- og samleverktøy for prosjektet. Her kan også forskerne bidra til å validere funn. I tillegg samler forskerne individer som blir en tidløs dokumentasjon i de vitenskapelige samlingene ved museet. Denne dokumentasjonen er også å finne i Artskart.

Kan også finnes i fjæra

Alle nakensneglene er rovdyr. De jakter på andre dyr og spiser dem, og dette er rollen deres i økosystemet. De er ikke en viktig næringskilde for andre, rett og slett fordi det er så få arter som spiser dem. Grunnen til det er at de har ganske sinnrike forsvarssystemer.

– De har jo ikke et hardt skall, de sitter tvert imot åpenlyst til og er lekre og fargerike, men de er ikke så snille mot andre rovdyr fordi de kan være giftige og kan skyte ut nesleceller. Litt som når en kommer borti en brennmanet, forklarer Bakken.

Ikke farlige for mennesker

Når nakensneglene spiser nesledyr (som har nesleceller) klarer sneglen å ta vare på neslecellene og bruke dem til sitt forsvar. Andre har kjertler i huden som er fylt med syre. Det er altså ikke så attraktive som byttedyr, men ikke farlig for mennesker.

– Mange av artene er også lette å finne i fjæra. De kan man finne og se nærmere på ved å løfte på alger og se på flytebrygger og den slags, så en må ikke ha dykkerutstyr eller annen avansert hjelpe for å finne en nakensnegl, sier Bakken.

Artsprosjektet viktig

Det var da de kom i gang med DNA-strekkoding at de så at det her kunne være flere arter enn de før hadde trodd. DNA, sammen med morfologi, gjør at de nå har fått bedre kontroll på hvilke arter som finnes.

– Her hadde vi et skjult biologisk mangfold og det gjorde at vi måtte beskrive flere arter, forklarer Bakken 

Han har også vært med på å oppdage flere nye arter for Norge og vitenskapen deriblant Dendronotus yrjargul, Fjordia chriskaugei, Gulenia orjani og tidligere nevnte Jorunna artsdatabankia.

Artsprosjektet og støtten derfra har vært viktig for å få gjennomført denne kartleggingen. NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetet i Bergen har vært viktige, sammen med Havforskningsinstituttet, Göteborgs naturhistoriska museum, National Museums Northern Ireland, Moscow State University, Universitetet i Agder og University of Cádiz.

– Artsprosjektet setter oss i stand til gjennomføring ved hjelp av økonomi som kan knytte biologer og dykkere sammen gjennom å organisere treff. Vi kan også dekke mer av de områdene som er dårlig undersøkt, eller lite undersøkte naturtyper. Dette er spesielt viktig for rødlistene og oversikt over fremmedarter. Her viser Artsprosjektet sin store styrke, mener Bakken.

Forstørr

Hva nå?

Prosjektet mener nå at de har ganske god oversikt over hvilke nakensnegler vi har i Norge, men at det fortsatt er en jobb å gjøre med å kartlegge utbredelsen.

– Vi har også fortsatt en jobb å gjøre på å sette navn på alle. I tillegg vil vi jobbe mer med formidlingen om disse og følge opp alle fotografene som har bidratt. Nakensnegler er jo en takknemlig gruppe arter å formidle, fordi de flotte og fargerike, avslutter Bakken.

Les mer

• Informasjonsside om nakensnegler.
• Sak fra2018: "Nå kartlegges havets sommerfugler"
• Universitet i Bergen sin bloggpost om Jorunna artsdatabankia og andre nakensnegler