Tritonia hombergii Cuvier, 1803

Tritonia hombergii har bred og flat kropp. Kroppen er bredest i forkroppen, den smalner bakover og ender i en spiss hale. Kappa er dekket med myke kappetuberkler av ulik størrelse. Langs ytterkanten på begge sider av kroppen sitter forgrenede gjeller, som nærmest er buskformete. Antall gjeller øker med dyrets alder og størrelse. Foran munnen sitter et munnslør som er tydelig todelt med en kløft på midten. Munnsløret har fingerformede utvekster, opptil 40 på hver del. Rinoforene er glatte og er børsteformete i enden, med en fingerformet utvekst i tuppen. Rinoforene er omgitt av en rinoforslire med bølgete kant.

Arten er svært variabel i farge og den er kraftig pigmentert. Fargen på kappa varierer fra nærmest hvit til mørk lilla. Ofte observeres gulbrune og oransje individer, og det er ikke uvanlig å finne individer med ulike farger sammen.

Arten har vid utbredelse i Europa, og finnes vest i Middelhavet, og langs hele den europeiske Atlanterhavskysten. I Norge er arten funnet fra Oslofjorden til Lofoten.

Tritonia hombergii lever på grunt vann lavt i fjæra og ned til dybder på 80 meter. Den er vanlig å finne i tareskogen, og i strømrike områder der byttedyret dødmannshånd Alcyonium digitatum har sitt leveområde.

Den tykke eggstrengen legges i en løs, bølgete spiral som er festet til bunnen med en transparent membran på den ene siden. Eggmassen er stor, hvit til lakserosa eller fiolettaktig i fargen, og inneholder opptil 52 000 egg som måler 190–210 mikrometer i diameter.

Arten har en årlig livssyklus med én generasjon per år. Tidligere trodde man at de juvenile sneglene var en annen art, som ble beskrevet som Tritonia alba.

Slektsnavnet Tritonia viser sannsynligvis til gresk mytologi og den greske guden Athene hvis opprinnelige navn var Tritogeneia.

Artsnavnet hombergii er gitt til ære for den franske naturviteren Eugene Homberg som samlet individer som lå til grunn for beskrivelsen.

Tritonia hombergii er en av artene som har kjertler i huden som produserer kjemiske forbindelser som forsvarsmekanisme. I 1893 rapporterte den britiske naturalisten og konkologen Loftus St. George Byne at sekret fra individer som var skåret opp førte til at han fikk blemmer på fingrene. Senere litteratur viser til denne hendelsen, men Thompson & Brown (1976) skriver at de ikke klarte å gjenskape fenomenet.

Egne erfaringer kan imidlertid bekrefte at dette er reelt: I forbindelse med feltarbeid i Norge på 1990-tallet fikk en student hevelser i hendene etter å ha håndtert et stort individ av denne arten.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Tritonia hombergii Cuvier, 1803. www.artsdatabanken.no/Pages/313669. Nedlastet <dag/måned/år>.