Dronningmose
Hookeria lucens
Dronningmose er en relativt stor, skinnende art som ofte vokser litt bortgjemt i små hulrom eller sprekker i berg og jord på lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten er kystbunden og den er kjent fra Kristiansand til Lofoten, men er vanligst på Vestlandet. Dronningmose kjennetegnes av sine flate skudd og svært store bladceller.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Dronningmose vokser i lysegrønne, glinsende tuer. Tuene kan bli flere kvadratdesimeter store under gunstige forhold. Skuddene kan bli 4–5 cm lange. I tørr tilstand krymper skuddene noe og blir hvitaktige. Skuddene er flattrykte. Bladcellene er svært store og synlige med det blotte øye. De måler opp mot 80 x 250 µm. De store cellene gjør at bladene er nærmest gjennomsiktige. Sporofytter finnes av og til.
Forvekslingsarter
Dronningmose er svært typisk og kan knapt forveksles med andre moser. Med sine flattrykte skudd og ovale blad uten nerve er det noen arter i jamnemoseslekta Plagiothecium som kan ligne, men disse har mye smalere celler og tilspissete blad.
Økologi
Dronningmose vokser utelukkende på steder med høy luftfuktighet. Vanlige voksesteder er inni hulrom og sprekker i stein eller jord, langs bekker eller ved foten av fuktige bergvegger.
Utbredelse
Arten er utbredt langs kysten fra Kristiansand til Lofoten, men virker å være sjeldnere nord for Trondheimsfjorden. I tillegg finnes noen isolerte lokaliteter litt inn i landet i Telemark og Buskerud. Verdensutbredelsen omfatter i tillegg til Sverige og Danmark, store deler av Europa, Asia og vestlige deler av Nord-Amerika.