Skogfuru er den vanlege furua i låglandet nord til Nordland.
Innhold
Ei stor gamal skogfuru i Finnemarka i Lier.
Kjenneteikn
Skogfuru blir opptil 40 m høg og er oftast rettstamma. Nålene er granne og blir 3–7 cm lange, og dei er oftast blågrøne. På eldre skott sit nålene oftast nokså jamt fordelte og fell av etter 2–5 år.
Skogfuru har granne, ofte litt blågrøne nåler.
Skogfuru har større kongler enn lappfuru, og oftast er dei litt lengre.
Kromosomtal
Skogfuru er diploid med grunntal x = 12 og kromosomtal 2n = 24.
Økologi og utbreiing
Skogfuru har same økologiske spennvidde som arten. Ho er hovudsakleg utbreidd frå nemoral til mellomboreal sone, men blir mykje erstatta av lappfuru i nordboreal sone. I Noreg er skogfuru einerådande i låglandet nord til og med Nordland, men ho kan òg ha førekomstar vidare nordover, heilt til Pasvikdalen i Aust-Finnmark, der ho nok har kome sørfrå, frå Nord-Finland. Skogfuru har truleg innvandra til Noreg frå sør og kanskje frå sørvest. På engelsk blir ho kalla “Scots Pine”, etter Skottland.
Skogfuru er utbreidd i Europa sør til fjella nord for Middelhavet og aust til Ural.
Forvekslingar
Det kan vera vanskeleg å sjå skilnad mellom underartane skogfuru og lappfuru. Skogfuru har nokså granne, noko blågrøne nåler der buntane sit nokså jamt langsetter kvistane og der nålene heng på i 2–5 år. Lappfuru har tjukkare og kortare, noko gulgrøne nåler der nålene, på eldre tre og kvistar, sit i buntar i tydeleg skilde kransar langsetter kvistane, og der nålene heng på i 6–10 år. Skogfuru er oftast rettstamma når ho veks i skog, medan lappfuru ofte er eit fleirstamma og noko krokete tre, òg når ho veks i skog.
Kjelder
Christensen KI (2000). Coniferopsida. I Jonsell B (utg.). Flora Nordica 1 Lycopodiaceae – Polygonaceae: 91–115.
Chromosome Counts Database (CCDB). http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lasta ned 15/11/2023.
Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg.. Samlaget, Oslo. 1255 s.
Elven R, Fremstad E og Pedersen O (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Akademika Publishing, Trondheim. 489 s.
Avvik mellom utbreiinga som er angjeve, og ho som synast i Artskart, skuldast at funna i Artskart er for dårleg dokumenterte, truleg byggjer på feilidentifiserte plantar eller feillokaliserte funn, eller gjeld dyrka plantar (i plantefelt). Stundom kjenner ein til førekomstar som førebels ikkje er inne i Artskart. Avvik kan òg skuldast taksonomiske endringar. Funn kan vere komne til etter at teksten vart utarbeidd i november 2021 og revidert i november 2023.