Glem uglene – nå er det midd i mosen som gjelder
Fem personer skrider fram over den regntunge myra. Plutselig stopper en av dem og peker ned, her er det bra, sier han! tar fram en lang kniv, skjærer ut en god bit av torven og putter den i en pose. Middjakten er i gang.
Anna (t.v.) og Wieslaw (t.h.) hører på Kjell Ivar (i midten) som gjerne forteller om torvmosenes taksonomi og økologi. Anna sier at det faktisk finnes middarter som lever inne i cellene til noen arter torvmose!
Anna Seniczak og hennes kolleger ved Universitetsmuseet i Bergen leter etter nye middarter i myr. Prosjektet har fått navnet "Midd i atlantiske høymyrer" og er støttet av Artsprosjektet. Spesielt er de ute etter å finne ut om de ulike middartene lever på forskjellige arter torvmose i atlantisk høymyr. Med seg på laget har de blant andre torvmose-guruen Kjell Ivar Flatberg ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Kresne midd
Anna Seniczak er ekspert på midd og prosjektleder for "Midd i atlantiske høymyrer", og holder fornøyd fram torvmosefangsten!
- Den vakreste tua i myra, utbryter Kjell Ivar entusiastisk!
Sammen med Anna, hennes mann, optikeren Wieslaw og moseforsker Kristian Hassel NTNU Vitenskapsmuseet, står Kjell Ivar rundt en gulbrun tue på Høstadmyra i Trøndelag. Tua er helt dekt av kysttorvmose Sphagnum austinii, som er en av seks arter torvmose de tar med seg fra Høstadmyra.
- Det kan hende at noen midd-arter er knyttet til spesifikke arter av torvmose, så vi vil ha torvbiter med kun én art torvmose, forklarer Anna. Det er mange midd som lever av sopp og alger som vokser på torvmosen, fortsetter hun, men veldig få som faktisk beiter på selve torvmosen.
Samler inn midd-habitater
Med stødig hånd skjærer Wieslaw ut en 10 x 10 cm bit torv, som er omtrent 5 cm tykk. Dette er putetrovmose Sphagnum beothuk. I denne biten bor det forhåpentligvis masse midd!
- Her er det nesten bare medium, sier Kristian og peker på et av de våtere stedene i myra som er dekket av kjøtt-torvmose Sphagnum medium.
Kjell Ivar nikker anerkjennende. De har funnet neste lokalitet. På den gyngende grunnen finner Wielsaw raskt fram kniven og skjærer ut en torvbit. Han konsentrerer seg dypt for å dele opp et dryppende "kakestykke" som truer med å falle sammen. Men Anna er fornøyd. Jo våtere det er, jo mer midd forventer hun.
Anna og Wieslaw trosser regnbygene og gjentar prosessen for alle de utvalgte torvmoseartene. De skal samle fire av torvmoseartene – kjøtt-torvmose, rødtorvmose, putetorvmose og kysttorvmose –på seks myrer fra Bergen i sør til Andøya i nord. To andre arter, stivtorvmose og vortetorvmose, tar de med fra Høstadmyra for moro skyld. Anna har også hatt lyst til å studere midd i Polske myrer, men det var ikke lett.
- I Polen er det bare én art torvmose man kan samle inn uten tillatelse, og jeg har fremdeles ikke fått svar på søknaden min om å samle inn de andre, sier Anna. Så Norge er et bra land å studere myr, sier hun med et smil.
Whiskytorvmose
Anna har funnet nye middarter for vitenskapen (første funn i verden), og også flere titalls middarter som er nye for Norge. Kjell Ivar har funnet og beskrevet flere arter torvmose for første gang. Et sterkt team med andre ord! Han fant blant annet en ny art på den britiske øya Isle of Skye, Sphagnum skyense, i 1988.
- Det er kanskje den største tabben jeg har gjort, sier Kjell Ivar. Den arten burde jeg aldri kalt skyense, den burde hete talliskeri, etter Tallisker, whiskyen øya er kjent for, ler han.
Vi har sett mye torvmose i løpet av dagen, men hvor blir det av middene, som prosjektet egentlig handler om? Mens vannet siger over støvlene forklarer Anna hvordan de får tak i midden som gjemmer seg blant torvmose-skuddene.
- På laboratoriet putter vi mosen opp i runde bokser med en sil i bunnen, og setter dem under en lampe i to uker. Da rømmer middene nedover i torva, til de kommer ut på andre siden og havner oppi en beholder med etanol. Det kan være så mye som 1000 individer i én bit torv, sier Anna.
Prøvene av torvmose på lab. Mosen blir varmet opp ovenfra, og midden prøver å unnslippe fra de tørre, varme forholdene ved å rømme nedover. Da havner de i de små, nummerte glassene, som inneholder 90% etanol.
Viktig støtte til museene
Den siste deltakeren på myr-ekspedisjonen kommer gående mot oss med en insekthåv. Det er Steffen Roth, en ordentlig Artsprosjekt-veteran, med mange insektprosjekter på samvittigheten.
- Støtten fra Artsprosjektet har i flere år vært veldig viktig for museene, sier han. Den har gjort det mulig å samle inn store mengder materiale fra steder vi ellers ikke kunne reist til, utdyper han.
Men med regn i lufta og surt vestavær var det lite insekter å finne i dag, så han håper at Anna har mer hell med seg med middene sine.
- Da vi undersøkte noen få torvbiter fra en myr nær museet i Bergen, fant vi flere nye arter for Norge, så jeg tror vi kan finne mange nye arter nå som vi har samlet så mye mose, avslutter Anna.
Kristian Hassel (t.v.) og Steffen Roth (t.h.) langer ut over Høstadmyra.