De spinner den fineste silke, flyr flere kilometer til værs, varierer i mønster og farger og har til og med blått blod. Men hvordan skiller vi edderkoppene fra hverandre?

Det er som regel vanskelig å bestemme edderkopper til art, ofte må en se på detaljer gjennom lupa for å finne ut hvilken det er. De fleste kan imidlertid ganske lett bestemmes til familie. For å hjelpe deg med det, har Artsdatabanken nå publisert en bestemmelsesnøkkel til edderkoppfamilier i vår tjeneste Arter på nett. Det er forsker Sandra Åström fra Norsk institutt for naturforskning og kurator Kjetil Åkra fra Midt-Troms Museum som har utarbeidet bestemmelsesnøkkelen.

Edderkopper

Edderkopper utgjør en orden under klassen edderkoppdyr. De er mer i slekt med skorpioner og flått enn med insekter.

- Noen tenker kanskje på edderkopper som insekter, men det er de ikke. Edderkoppene har blant annet åtte bein, mens insektene har seks. Edderkoppene har heller ikke antenner, og det er flere andre forskjeller som du kan lese om i Arter på nett, forteller Sandra Åström.

Det finnes et stort mangfold av edderkopper. På verdensbasis er det frem til nå beskrevet mer enn 48 000 arter, men det finnes antagelig minst dobbelt så mange.

- I Norge er det funnet rundt 630 arter av edderkopper, men fortsatt finner ekspertene stadig nye arter for Norge, sier Åström.

Sebrahopper Salticus scenicus lever gjerne på husveggen vår ute. Den spinner ikke nett, men fanger byttet ved å hoppe på det.

Vis meg nettet ditt og jeg skal si deg hvem du er

Vannedderkoppens dykkerklokke

Vannedderkoppen Argyroneta aquatica er den eneste kjente edderkopparten som kan leve i vann. Den lager en dykkerklokke av silke som den fyller med luft. Edderkoppen bor i dykkerklokken, jakter på vanninsekter, rompetroll og fisk derfra og overvintrer også i den.

Mange edderkopper lager nett for å fange sine byttedyr, og de ulike familiene bruker ulikt design på sine nett.

- Nettets utseende og plassering kan ofte gi nok informasjon til å avklare hvilken familie edderkoppen tilhører. Vi har laget illustrasjoner av nettene til de familiene som lager slike. Disse kan være en enkel innfallsvinkel til å lære seg edderkoppfamilier, forteller Åström.

Silken som brukes til å lage nett med brukes også til andre formål, som for eksempel bolig til edderkoppen, kokonger til eggene eller livlinjer.

- Edderkoppsilke er et av de mest fantastiske materialene vi kjenner. Den består nesten bare av proteiner og vann, men er enormt sterk og elastisk. I forhold til vekten er den faktisk sterkere enn stål, sier Åström.

«Hurra hurra, nå flyr jeg av sted»

Husker du bestemor skogmus i Hakkebakkeskogen som seilte av sted under paraplyen sin? Edderkopper lar seg også bli tatt av vinden, men de bruker silketråder istedenfor paraply.

- Silketråder brukes faktisk også som transportmiddel. Edderkoppen lager en tråd som vinden lett kan få tak i. Ved å holde seg fast i tråden, kan edderkoppen bli fraktet høyt og langt. På engelsk kalles dette gjerne «ballooning». Edderkopper tatt av vinden har blitt funnet flere kilometer opp i lufta og flere hundre kilometer til havs, sier Åström.

På grunn av denne fantastiske flyteknikken, er edderkopper gode til å kolonisere nye områder.

Edderkopper uten nett

Ikke alle edderkopper lager nett. Noen jakter på byttet isteden, eller sitter i skjul og venter på at et bytte skal passere, som for eksempel de kjente, store fugleedderkoppene noen har som kjæledyr. Så store edderkopper finnes ikke naturlig hos oss, men vi har andre jegere i Norge.

- Noen familier satser på andre strategier enn å bygge nett, som for eksempel hoppeedderkoppene. Som navnet sier, fanger de byttet sitt ved å hoppe på det og dreper det så med sine giftklør. En svært vanlig hoppeedderkopp er den nydelige svarte- og hvitstripete sebrahopperen. Det er sikkert mange som har sett den, sier Åström.

Kanskje har du også sett edderkopper som sitter i blomster? Noen av disse har samme farge som blomsten den sitter i og er svært godt kamuflert.

- Krabbeedderkoppene lager heller ikke nett, men sitter og venter på at byttet skal komme til dem. Kameleonedderkoppen kan faktisk skifte farge mellom hvit og gul for å gå i ett med bakgrunnen og kan være vanskelig å oppdage, både for oss og insektene som besøker blomstene, forteller Åström.

Bestemmelsesnøkkelen

Illustrasjonsbilde av en edderkopp med betegnelser på kroppsdelene.

Å bestemme edderkopper kan være vanskelig, men med denne bestemmelsesnøkkelen vil det forhåpentligvis bli enklere. Nøkkelen gir deg valg du må ta stilling til, og du vil bli ledet frem til riktig familie hvis du tar riktige valg underveis.

- Vi har forsøkt å lage en bestemmelsesnøkkel som er enkel å bruke, ved å benytte de enkleste kjennetegnene som mulig, forteller Sandra Åström.

For å begrense vanskelighetsgraden, er familiekjennetegnene i bestemmelsesnøkkelen basert på arter som er funnet i Norge.

- Nøkkelen vil altså ikke fungere like godt andre steder i verden, der artsutvalget er forskjellig fra hos oss, sier Åström.

Selv om det i nøkkelen i hovedsak er brukt kjennetegn som de fleste lett kan finne ut av, er det noen ganger nødvendig å gå mer i detalj.

- Noen familier lar seg kun bestemme ved hjelp av detaljer, som krever stereolupe eller et stort forstørrelsesglass. Vi har laget illustrasjonsbilder som viser hva en skal se etter, så det er lurt å se på dem både før og underveis i nøklingen. Vi er spente på hvordan nøkkelen fungerer, og vi tar gjerne imot innspill til forbedringer, avslutter Åström.

Kontaktpersoner

Edderkopper:
Sandra Åström, Norsk institutt for naturforskning
E-post: sandra.astrom@nina.no

Arter på nett:
Åslaug Viken, Artsdatabanken
E-post: aslaug.viken@artsdatabanken.no

Forfattere

Forsker Sandra Åström fra Norsk institutt for naturforskning og kurator Kjetil Åkra fra Midt-Troms Museum har utarbeidet informasjonssidene og bestemmelsesnøkkelen til edderkoppfamilier i Norge.

Den lille dvergedderkoppen svart taggedderkopp Erigone atra er ekspert på å fly langt via såkalt "ballooning".