Bleiklundmose
Brachythecium albicans
Bleiklundmose er en av de vanligste artene i denne slekta. Den vokser ofte i menneskeskapte eller menneskepåvirkete steder som veikanter, tørrenger eller på åpne klipper. Den kjennetegnes ofte av sin bleke gul- til grågrønne farge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Bleiklundmose vokser i bleke, hvit- eller gulgrønne, glisne eller tette matter. Skuddene er 3–7 cm lange med sparsom uregelmessig forgreining. Stengelbladene er tett tiltrykt, litt skålforma, rake eller svakt bøyde. Bladene er triangulært eggrunde og smalner, fra litt nedenfor midten av bladet, gradvis av mot en lang og smal spiss. Dette smale spisspartiet av bladet utgjør 25–35 % av bladlengden. Bladene har ofte tydelige lengdefolder, men disse kan også være svakt utviklet eller mangle. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis 40–60 % opp i bladet og slutter av og til i en tagg på baksiden av bladet øverst. Bladkanten på stengelbladene er som oftest uten tenner eller fintannet i øvre del. Greinbladene er kraftigere tannet. Cellene er 7–10 x 40–124 µm. Hjørnecellegruppene er tydelige og løper noe opp langs bladkanten. De består av kvadratiske til rektangulære celler. Kapselskaftet har glatt overflate.
Økologi
Bleiklundmose vokser på tørre, åpne lokaliteter. Typiske lokaliteter er veikanter, ruderatmark, tørre enger, strender og parkmiljøer.
Utbredelse
Arten finnes i hele landet, men ser ut til å mangle i høyfjellet.