I glissen furuskog eller på rabber i fjellet kan du finne hvite tepper av kvitkrull og andre reinlaver. Disse tilhører begerlavene, slekta Cladonia. Nå finner du informasjon om dem i vår tjeneste Arter på nett.

Begerlavslekta har hele 90 arter i Norge og varierer i utseende, fra små og uanselige til store og velkjente, som kvitkrull. Førti av artene er nå beskrevet med bilder og tekst i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett. En digital bestemmelsesnøkkel er også på plass. Det er førsteamanuensis Håkon Holien ved NORD Universitet sammen med førsteamanuensis Einar Timdal ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo som har utarbeidet informasjonen om begerlavene.

Lav er ikke mose, men sopp og alge

Kvitkrull Cladonia stellaris har de fleste av oss stiftet bekjentskap med gjennom for eksempel allehelgenskranser og juledekorasjoner. I butikkene markedsføres de ofte som mosekranser, siden mose ofte var brukt lokalt som navn på kvitkrull og reinlav. Biologisk sett er de derimot ikke moser, men tilhører lavene – en variert og stor gruppe organismer med mer enn 2000 arter i Norge. Lav er ikke en egen systematisk gruppe, men er organisert under soppriket. De er likevel så spesielle at de omhandles som en egen gruppe.

- Det meste av laven består av en sopp, med mikroskopiske grønnalger eller blågrønnbakterier i tillegg. Noen lavarter har faktisk både grønnalger og blågrønnbakterier. Soppen og algen/bakterien lever i symbiose dvs. alle tjener på å leve sammen. Soppen skaffer vann og mineraler og fungerer som hus for algen/bakterien, som på sin side bidrar med karbohydrater laget gjennom fotosyntese. Blågrønnbakteriene kan i tillegg også ta opp nitrogen fra lufta, som er nødvendig for å danne mange viktige organiske forbindelser som f.eks. aminosyrer og proteiner, sier Håkon Holien.

Lav består altså av sopp og alger/bakterier, men hvordan kan vi da omtale lav som egne arter?

- Lavartene består av én bestemt sopp og som regel én eller to bestemte alger/bakterier. Det er altså alltid den samme soppen og nesten alltid de samme algene som utgjør hver enkelt lavart. Siden dette er tilnærmet stabile enheter, opererer vi med lavarter, oppklarer Holien.

De fleste er små og uanselige

Mange av begerlavene er av det mer uanselige slaget, ofte gjemt innimellom annen vegetasjon.

- Hvis du tar deg en pust i bakken, setter deg ned på huk og studerer en lavkledd stubbe, så kan du kanskje finne de bittesmå, nydelige artene pulverrødbeger Cladonia pleurota og stubbelav Cladonia botrytes. Eller i kystnære strøk i hele landet, ja til og med på Svalbard, kan du være så heldig å finne kystrødtopp Cladonia floerkeana, en annen av mine små favoritter, sier Holien.

Viktig mat for reinsdyrene

Du har kanskje lagt merke til at reinsdyr gjerne oppholder seg i værutsatte fjellområder, også om vinteren. Men hva lever de egentlig av der? Værharde og snødekte områder byr jo ikke på så mye spiselig for reinsdyrene. Det er der begerlavene er redningen.

- Mange av begerlavene vokser på vindutsatte rabber der snøen blåser av. Dette gjør at reinen kommer til, og de utnytter laven som mat gjennom vinteren. Lav er ikke så rik på næring, men en spesiell bakterieflora i magesekken til reinsdyrene gjør at de kan fordøye og nyttiggjøre seg karbohydratene i laven, forteller Holien.

Han legger til at det er spesielt kvitkrull og de andre reinlavene som er viktige næringskilder fordi de finnes i store mengder på rabbene og gjør at reinsdyrene klarer seg gjennom en lang vinter i de karrige høyfjellsområdene.

Lupe og kjemi

Dessverre er ikke alle begerlavene like lette å kjenne igjen som det kvitkrull er. De fleste artene krever lupe eller også en kjemisk test for å bestemmes sikkert.

- Mange lav produserer karakteristiske lavsyrer. Dette er stoffer som har viktige funksjoner i lavene som for eksempel beskyttelse mot beiting og mot skadelig UV-lys. Lavene kan inneholde flere ulike syrer og i ulik mengde. Noen lavsyrer er pigmenter som gir lavartene ulike farger. Andre lavsyrer er fargeløse, men gir karakteristiske farger hvis en påfører fargereagenser på laven. Noen lavsyrer fluorescerer i tillegg sterkt under UV-lys, forteller Holien.

For å bestemme en del lavarter må en altså sjekke hvilke lavsyrer de inneholder.

- Vi som jobber med lav har derfor både lupe, UV-lampe og fargereagenser alltid lett tilgjengelig, sier Holien.

Bestemmelsesnøkkel

Omtrent halvparten av begerlavene i Norge har fått egne sider med informasjon eller er nevnt som forvekslingsarter i Arter på nett. Disse inngår også i en digital bestemmelsesnøkkel.

- Mange begerlaver har stor intern variasjon i utseende, noe som gjør at nøkling av arter kan være vanskelig. Bestemmelsesnøkkelen vi har utarbeidet her er basert på typisk og godt utviklet materiale. Noen kan derfor oppleve at eksemplarer fra ekstreme habitat eller dårlig utviklet materiale vil være vanskelig å bestemme sikkert, sier Holien.

Selv om nøkkelen ikke inneholder alle begerlavene i denne omgang, er det fint å få testet hvordan den fungerer.

- Vi vil teste nøkkelen utover våren og sommeren, og deretter kan vi justere og videreutvikle den. Målet er på sikt å få utviklet en god bestemmelsesnøkkel til alle begerlavene i Norge, avslutter Holien.

Rapportér funnet ditt

Lav kan du finne hele året. Nå er det altså bare å sjekke stubber, rabber og andre snøfrie områder. Så kan du teste bestemmelsesnøkkelen, lese mer om artene i Arter på nett og rapportere funnet ditt i Artsobservasjoner, hvis du er sikker på bestemmelsen. God lavjakt!

Kontaktpersoner

Begerlav Cladonia:
Håkon Holien, NORD Universitet
E-post: hakon.holien@nord.no

Arter på nett:
Åslaug Viken, Artsdatabanken
E-post: aslaug.viken@artsdatabanken.no

Forfattere

Førsteamanuensis Håkon Holien ved NORD Universitet sammen med førsteamanuensis Einar Timdal ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo har tilrettelagt informasjon om begerlav Cladonia i Artsdatabankens tjeneste Arter på nett.

Samiske lavnavn

Noen karakteristiske begerlaver har også nordsamiske navn:

Lys reinlav Cladonia arbuscula heter roancejeagil

Grå reinlav Cladonia rangiferina heter ránesjeagil

Kvitkrull Cladonia stellaris heter oaivejeagil

Pigglav Cladonia uncialis heter biikajeagil

Grynrødbeger Cladonia coccifera heter ruksesravddat bohccejeagil

Nordsamiske navn på omtrent 2600 arter er tilgjengelige i vår Artsnavnebase.