Almeteppemose
Porella platyphylla
Almeteppemose vokser helst som epifytt på løvtrær. Den kjennes på at den lille ventrale bladfliken er omtrent halvparten så bred som bukbladene og at den mangler eller har kun én tann i nedre del.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Stengel med blad, hvor vi ser den store (dorsale) fliken og den lille (ventrale) fliken.
Kjennetegn
Cellestruktur i stengelblad.
Plantene er 3–5 cm lange, olivengrønne til gulgrønne. Bladene har to fliker. Den store (dorsale) fliken har tenner eller er helrandet, den lille (ventrale) fliken er helrandet eller har uregelmessige tenner. Bukbladene er tydelig nedløpende langs stammen. Den lille ventrale bladfliken er omtrent halvparten så bred som bukbladene og uten eller med én tann i nedre del. Bladceller har 22–36 oljelegemer.
Arten er særbu, formerer seg kjønnet og forekommer regelmessig med perianter og sporofytter. Anteridier og arkegonier dannes på korte sidegreiner. Grokorn er ikke kjent. Sporene er 36–40 µm.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad, den store dorsale fliken.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Stengelblad, den lille ventrale fliken.
Økologi
Bukblad.
Almeteppemose vokser i matter eller tuer på berg eller trestammer. Den foretrekker løvskogsmiljøer i lavlandet.
Utbredelse
Almeteppemose er vanlig forekommende i store deler av landet nord til Troms.
Forvekslingsarter
Almeteppemose kan først fremst forveksles med lurvteppemose, da begge disse artene har blad hvor den lille ventrale fliken er betydelig mindre enn bukbladene. Hos almeteppemose er den lille ventrale bladfliken omtrent halvparten så bred som bukbladene og den mangler eller har kun én tann i nedre del. Hos lurvteppemose er den lille ventrale bladfliken smalere enn halvparten av bredden på bukbladene og den har én eller flere tenner i nedre del.
