Gullslørsopp
Cortinarius aureofulvus
Gullslørsopp er en god indikatorart, og der den opptrer er det gjerne flere sjeldne kalkbarskogsarter.
Gullslørsopp er en vakker, iøynefallende slørsopp med guloransje hatt og gule skiver. Arten er sjelden og kalkkrevende, knyttet til både gran og furu, men finnes oftest i moserik kalkgranskog. Den er en god indikatorart; der den opptrer er det gjerne også andre, sjeldne kalkbarskogsarter.
Kjennetegn
Gullslørsopp tilhører en gruppe av Phlegmacium-slørsopper som fra begynnelsen av har grønngule skiver som skyldes en gruppe antrakinon-pigmenter (phlegmaciner). Gullslørsopp er som ung vakkert gul til grønngul på hatt, skiver og på stilken. Hatten blir snart oransjebrun til sterkt rødbrun fra hattsentrum. Fargeforandringen skyldes at det grønngule phlegmacin-pigmentet blir oksidert til rødbrunt ved eksponering for sollys. I kjøttet kan man se en gul stripe under hatthuden og i «barken» nederst i knollen. Ellers er kjøttet hvitt. Knollkanten er som ung gul av velum-(slør-)tråder. Ved tilførsel av en dråpe kalilut (KOH; kaliumhydroksid) blir hattoverflaten og knollkanten blodrød (grunnet oksidering av phlegmacin).
Unge fruktlegemer av gullslørsopp er gule til grønngule på hatten, skivene og på stilken, men hatten blir raskt oransjebrun til sterkt rødbrun fra hattsentrum.
Habitat og utbredelse
Gullslørsopp er knyttet til kalkgranskog og kalkfuruskog, iblant også til rikere, tørr sandfuruskog (Nord-Gudbrandsdalen, Ringerike). Den opptrer ofte sammen med sine «brødre»; kalkbarskogsartene kopperød slørsopp Cortinarius cupreorufus og svovelslørsopp C. sulfurinus, som begge inneholder phlegmacin-pigmenter. Den står også ofte sammen med tvillingslørsopp C. metarius. Denne «firer-banden» betraktes som gode indikatorer for kalkrikt jordsmonn, og spesielt når de opptrer samtidig gir de et klart signal om at man er i en kalkgranskog eller kalkfuruskog, og ikke i en lågurt gran-/furuskog (som ikke er så kalkrik) (Nitare 2019). Det kan ellers være vanskelig å skille disse skogtypene. Disse fire artene har også omtrent samme, vide utbredelse gjennom den boreale taigaen i Eurasia, og forekommer blant annet i rik, tørrsteppe-aktig sandfuruskog i Sibir. Disse er også funnet i vestre Nord-Amerika.
I Norge har gullslørsoppen en svakt nordlig utbredelse; fra Ringerike og indre Telemark, over det meste av Østlandet (med et tyngdepunkt i Gudbrandsdalen), Trøndelag og nord til kalkområdene i Nordland (nord til Vefsn-Grane-Hattfjelldal). Arten er funnet også i indre fjordstrøk i Sogn, og langs fjordene på Nordvestlandet (i kalkfuruskog). På Østlandet går arten stedvis opp i fjellgranskogen, og i Alpene er dette en av Phlegmacium-slørsoppene som går høyest opp, med høydegrense på ca. 2000 moh.
Gullslørsopp har både sterke farger og slimet hatt, noe som er typisk for Phlegmacium-slørsopper.
Forvekslingsarter
Gullslørsopp forveksles særlig med svovelslørsopp Cortinarius sulfurinus. Men den sistnevnte er mer grågrønn, etter hvert jevnt okerbrun i fargene, aldri livlig gullfarget, og reagerer heller ikke rødt ved tilførsel av en dråpe KOH på hatt og knollkant. Derimot reagerer den sterkt rosarødt med KOH på det hvite mycelet (sopptrådene) på undersiden av knollen. Her har gullslørsoppen ingen reaksjon.
