Hver naturtype vurderes etter et kvantitativt kriteriesett utviklet av Den internasjonale naturvernunionen, IUCN. En naturtype kan bli vurdert på grunnlag av flere kriterier, det kriterier som gir høyest rødlistekategori blir utslagsgivende. Kriteriet sier noe om årsaken til at naturtypen blir rødlistet.

Hver naturtype testes mot 5 ulike kriterier, A - E. Det kriteriet eller de kriteriene som gir høyeste risiko for at typen skal gå tapt, blir utslagsgivende.

Utslagsgivende kriterier

Figuren viser at A-kriteriet har vært utslagsgivende for rødlistekategorien til 53 naturtyper. B-kriteriet har vært utslagsgivende for rødlistekategorien til 22, C-kriteriet for 57, D-kriteriet for 31 og E-kriteriet for 7 naturtyper.

Det er forringelse, forårsaket av abiotiske faktorer (C-kriteriet), som er den vanligste årsaken til at naturtyper blir rødlistet. Det vil si at mer enn 20 % av totalarealet til naturtypen er blitt forringet av abiotiske faktorer som for eksempel jordbruk, skogbruk, veiutbygging eller tråling.

Mange naturtyper er rødlistet fordi mer enn 20 % av totalarealet har gått tapt (A-kriteriet). Eksempler er Eksponert blåskjellbunn og Semi-naturlig eng.

Forringelse, forårsaket av biotiske faktorer (D-kriteriet) gir også utslag for 31 naturtyper. Det vil si at mer enn 20 % av totalarealet til naturtypen er blitt påvirket negativt av biotiske faktorer som for eksempel gjengroing og fremmede arter.

Naturtyper som er rødlistet på grunn av B-kriteriet har en begrenset utbredelse eller forekomst, og arealet eller kvaliteten reduseres. Både for eksempel dype og grunne humøse innsjøer er truet for de har et svært lite areal.

De viktigste påvirkningsfaktorene

Arealendringer, forurensning, klimaendringer, høsting og fremmede arter representerer de fem store globale truslene mot biologisk mangfold. I Norge er det landbruk, klimatiske endringer, habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer og forurensning som påvirker flest naturtyper i en slik grad at de på sikt kan gå tapt.

Landbruk inkluderer jordbruk, skogbruk, skogreising, buskap, og opphørt drift. Habitatpåvirkning på terrestriske ikke-landbruksarealer er utbygging/utvinning, opphørt drift eller annen påvirkning på habitat. Forurensning kan være terrestrisk, i vann eller atmosfærisk.

Figuren viser hvilke faktorer som påvirker naturtyper. Landbruk oppgis som påvirkningsfaktor for 46 naturtyper. Klimatiske endringer oppgis for 35, habitatpåvirkning for 30, forurensning for 24, menneskelig forrstyrrelse for 16, fremmede arter for 12, andre for 12, påvirkning fra stedegne arter for 5 og naturkatastrofer for 0 naturtyper.