Rødlista for naturtyper 2018 gir en oversikt over alle de rødlista naturtypene, hvilken rødlistekategori de er vurdert til og hva som er årsaken til at naturtypen er rødlistet. 

Rødlista for naturtyper er en verdinøytral sammenstilling av kunnskap. Den presenterer hvilken risiko naturtypene i Norge har for å gå tapt, hvis de rådende forhold vedvarer. Dette er den andre offisielle Rødlista for naturtyper, den første ble publisert i 2011.

Rangering etter risiko for å gå tapt

Med utgangspunkt i vurderingen blir naturtypene rangert i 6 ulike rødlistekategorier: gått tapt CO, kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT og datamangel DD. Naturtyper som er vurdert som intakt LC, eller der kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en vurdering (ikke egnet NE), står ikke på Rødlista.

Naturtypene på Rødlista kjennetegnes ved at areal har gått tapt, eller er forringet. Vanligvis er det en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer som gjør at en naturtype står på Rødlista.

Rødlista 2015 omfatter en vurdering av 286 naturtyper, og vurderingsområdet er Fastlands-Norge med tilliggende havområder samt Svalbard.

Kategoriene gått tapt CO, kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT og datamangel DD utgjør rødlistekategoriene. Intakt LC er naturtyper der reduksjon i areal eller grad av forringelse er under terskelverdiene for rødlisting.

Hvorfor lager vi rødlister?

Rødlista er primært utarbeidet for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av naturen, men også for å spre kunnskap om bl.a. truet natur til allmennheten og andre relevante målgrupper. Ei rødliste er dessuten et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler.

Slik blir Rødlista for naturtyper til

For Artsdatabanken er det viktig at rødlistevurderingene er basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, og foreløpige resultater har vært åpne for offentlig innsyn og kommentarer. Formålet var først og fremst at de som hadde utfyllende informasjon om naturtypene skulle få gi sine innspill, og dermed bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget. En slik åpen prosess bidrar også til at resultatene får økt tillit og troverdighet. Alle innspillene ble behandlet av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i dialog med Artsdatabanken. Det ble deretter tatt stilling til om det var grunnlag for en revisjon av den foreløpige vurderingen.

Alle vurderinger ekspertene har gjort i rødlistearbeidet er lagt inn i Rødlistebasen for naturtyper. Her registreres også alle relevante kilder brukt i vurderingene. En slik database bidrar til standardisering av arbeidet, konsistent og riktig bruk av kriteriene og etterprøvbare vurderinger. Alle vurderinger må begrunnes, og kunnskapsgrunnlaget skal dokumenteres. I Rødlistebasen registreres også arealinformasjon, fylkesforekomster og viktige påvirkningsfaktorer

Artsdatabanken har arrangert 2 samlinger for ekspertene, bl.a. å sikre mest mulig standardisering og samordning av kriteriebruken.

Slik blir en Rødliste til: Arbeidet utføres av flere ekspertkomitéer og all natur i norge, bortsett fra sterkt endra natur, blir vurdert. Naturtypene vurderes i henhold til fem kriterier (A – E). Utfallet av vurderingen bestemmer kategori. Gått tapt CO, kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT og datamangel DD er rødlistekategoriene. Du kan søke i Rødlista for naturtyper for å finne ut hvilken kategori en naturtype har.