Det som skal registreres er forekomst av leirskredgroper

Definisjoner

leirskredgrop – forsenkning i terrenget som er resultatet av kvikk-leirskred (leirfall)

marin grense – høyeste grense for havnivå etter siste istid på et gitt sted

Utfyllende forklaring

Leirskredgroper er knyttet til marine, leirdominerte avsetninger, og forekommer derfor bare under marin grense

Marin leire inneholder havsalter, som stabiliserer leira gjennom elektrostatiske bindinger mellom leirpartiklene. I løpet av tusener av år på land vaskes havsaltene gradvis ut, og leiras stabilitet avtar. Når leira mettes med vann, fortrinnsvis fordi grunnvannet stiger (f.eks. etter en langvarig periode med vått vær), kan den destabiliserte leira plutselig endre struktur fra fast til flytende form – den blir ‘kvikk’.

Leirskredgroper er sjeldne i Norge, ikke minst fordi de ofte blir bakkeplanert og dyrket opp etter at leira har tørket opp og marka stabilisert seg.

Leirskredgroper skal typifiseres som historisk skredmark (T25), grunntypen historisk silt- og leirskred (T25–4) dersom skredområdet ikke blir bakkeplanert, inntil suksesjonen  mot skogsmark er fullført.

Sørumsraset, som gikk 10. november 2016 og som kostet tre mennesker livet (Akh: Sørum: S f Asak). Bildet viser nedre del av leirskredgropa som ble resultatet av raset.

Eksempler

Det siste store leirskredet i Norge fant sted sør for Asak i Sørum (Akh) 10. november 2016 (Bilde #1). Da raste en delvis oppdyrket ravinedal ut og etterlot seg en leirskredgrop med flere hundre meters  utstrekning. Dette var ikke langt fra stedet der det gitt et kvikkleireskred den 15. april 1768, som resulterte i at 16 mennesker omkom.

Foruten lavlandet rundt Oslofjorden, er områdene rundt Trondheimsfjorden særlig utsatt for kvikkleireskred. Blant store, kjente leirskred i Norge i historisk tid kan nevnes skredet som gikk 7. mars 1816 i Tiller sørvest for Trondheim og tok med seg kirken i bygda, flere gårder med 500 daa jord, møller, sagbruk og bruer. 15 personer og et ukjent antall husdyr havnet i Nidelva og omkom.

Det største leirskredet i Norge i historisk tid fant sted i Verdal (NTr) 19. mai 1893. Da raste 55 millioner kubikkmeter ut og 116 mennesker omkom. Den største leirskredkatastrofen i det 20. århundre fant sted i Rissa (Str) 29. april 1978. Da raste 5–6 millioner kubikkmeter leire ut fra et område på 330 mål og etterlot en skredkant på 1,5 kilometer. Over 20 hus og gårdsbruk ble tatt av raset og én person omkom. Raset gikk ut i innsjøen Botn og skapte en flodbølge på tre meter.