T32-C-2 kalkfattig eng med klart hevdpreg 1:5000

Kartleggingsenheten finnes på humusrik, frisk til fuktig jord, på steder som gjennom lang tid har vært brukt som ugjødslet beite- eller kombinert slåtte- og beitemark. Engene er ofte ryddet for stein, særlig slåtteeng. Artssammensetning med få og lite kalkkrevende arter. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Forekommer på kalkfattig berggrunn, typisk i grunnfjellsområder. Dominans av finnskjegg eller sølvbunke kan skyldes tidligere overbeite. Typen skilles fra intermediære enger ved fravær av noe kalkkrevende arter slik som f.eks. skogstorkenebb, legeveronika og engfiol. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanlig i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger mm. Gjengroingsstadier med høy busk- og tredekning (ofte blandingsskog gran-bjørk-osp) kan være vanskelig å skille fra hei og skogsmark. Flyfoto: Grasdominans gir oftest lys grønn farge; fargen veksler med dominerende arter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne til brune. Tekstur oftest jevn, med unntak for store tuer. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i Flyfoto.

Finnes i store deler av landet (BN-LA), mest vanlig i kystområder (O3-OC), særlig stor arealdekning i O3-O2. I Østlandsutforminger dominerer ofte sauesvingel.