T32-C-18 sterkt kalkrik tørreng med klart hevdpreg 1:5000
Karakteriseres av typisk ekstensivt hevdpreg og forekommer på sterkt kalkrik mark. Dette er åpne enger dominert av lavvokste urter og gras, iblant med spredte busker. Feltsjikt er ofte glissent, mens bunnsjiktet inneholder tørketolerante moser og lav, og en del naken jord. Gjengroingsstadier karakteriseres av busker, særlig einer, og/eller trær med varierende dekning avhengig av gjengroingsstadium.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Artssammensetningen Sterkt kalkrik tørreng med klart hevdpreg er preget av svært kalkkrevende og tørketolerante urter og gras. Engene finnes på kalkrik mark, først og fremst i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn. Ofte som flekker på grunnlendte og konvekse partier i hagemark og i friske semi-naturlige enger. Framstikkende kalkknauser er vanlig. Vanligvis beitemark, men slåttemarksutforminger finnes også. Særlig slåtteeng er som regel rydda for stein. Forekommer både i kanten av innmark og i utmark. For det meste nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Skilles fra enger med mindre hevdpreg ved fravær av skogsarter og fra svakt gjødslingspregete enger ved mer eller mindre fullstendig fravær av nitrofile arter. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og (furu)skog. Flyfoto: Farge oftest lys grønn, friskere partier mørkere grønne. Tørkeutsatte, grunne partier kan bli lyst brungrønne. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte svært jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans.
Utbredelse og regional fordeling
Østlandet, indre fjordstrøk, kontinentale deler av Nord-Norge på kalkrik berggrunn, sjelden (BN-LA, C1, spredt i OC).
Viktigste forvekslingstyper
Åpen svært kalkrik lyngmark og lavmark (T2-C-7, T2-C-8), bærlyng-kalklågurtskog (T4-C-8) med ekstensivt hevdpreg (beiteskog), svært kalkrik rasmarkhei- og eng (T16-C-4), øvrige kalkrike og svært kalkrike enger (T32-C-5,7,8,15-17,20,21), engaktig sterkt endret fastmark (T40), engaktig oppdyrket mark (T41).
