T16-C-5 kildepåvirket intermediær rasmarkeng og -hei 1:5000
Eng- eller heipreget vegetasjon i bratte, rasutsatte skråninger. Vegetasjonen er urte- og grasdominert. Trær og busker mangler eller forekommer kun spredt på grunn av raspåvirkningen.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Økologisk karakteristikk
Rasmarkeng og -hei omfatter naturlig åpen, engpreget vegetasjon på deler av talusskråninger med stabilisert, jorddekt mark og sluttet vegetasjon. Betinges av stadig tilførsel av rasmateriale (snø, steiner) ovenfra, men er stabil nok til at karplanter dominerer vegetasjonen. Sortering av rasmaterialet med finmateriale øverst og grovere blokker nederst i rasmarka medfører at rasmarkeng og -hei er vanligst øverst i rasmarker. Kildevannstilførsel med relativt høy markfuktighet og mineralnæring gir innslag av kildemarksarter. Skilles fra kildepåvirket kalkrik rasmarkeng og -hei ved å mangle klart kalkkrevende arter. Naken rasmark (T13) mangler jorddekke og domineres av moser og lav. Ustabilisert vegetasjon med klart raspreg skiller fra fjellhei og leside (T3). Kan også være beitepåvirket, og mange arter er felles med semi-naturlig eng, slik at grensa mot T32 kan være vanskelig å trekke. Informasjon om tidligere og nåværende skjøtsel kan være til hjelp. Tydelig innslag av semi-naturlige engarter og beitespor indikerer T32.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Grønn relativt jevn struktur på flybilder skiller godt mot naken rasmark, berg og skog. Ofte i mosaikk med naken rasmark (T13). Bratt terreng gir skyggeeffekter.
Utbredelse og regional fordeling
BN-LA, O3-C1. Vanligst på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellet.
