Du finner dem spredt over kloden, til havs, i brakkvann og i ferskvann. Noen har til og med innrettet seg etter et liv på land, andre igjen lever nedgravd i giftig, oksygenfattig mudderbunn. De utgjør en av verdens mest artsrike fiskefamilier, og vi har flere arter langs norskekysten. Likevel er det få som har hørt om dem. Hva slags fisker er egentlig disse allestedsnærværende kutlingene?

Kutlinger

Med om lag 2000 kjente arter på verdensbasis er kutlingfiskene (familie Gobiidae) en av verdens mest artsrike fiskefamilier. Kutlinger kan vi finne i nesten alle verdenshav, ofte i kystområdene. Størst mangfold av arter er det i tropene, spesielt mellom Australia og Asia. Det finnes også rundt et hundretalls arter som utelukkende lever i ferskvann. Kutlingenes unike tilpasningsevne gjør dem i stand til å utnytte miljøer der få andre arter kan leve.

Kutlinger er blant de vanligste fiskene langs norskekysten og har en nøkkelrolle i kystøkosystemene. De er viktig mat for fugl og større fisk som f.eks. torsk. Du kan få øye på flere vanlige arter på grunt vann: leirkutling, sandkutling, bergkutling og svartkutling, som lever på bunnen, samt tangkutling, som man ofte ser i løse stim i tangbeltet ved klipper, brygger og pirer.

Slektskap

I Norge har vi 13 arter kutlinger, alle marine, fordelt på 8 slekter. I tillegg kan den fremmede arten svartmunnet kutling forventes å dukke opp i nær fremtid. Den er ikke påvist i Norge ennå, men finnes i våre naboland. Svartmunnet kutling er nært beslektet med vår svartkutling.

Kutlingfamilien, og andre nært beslektete familier, er nylig flyttet til en egen orden, Gobiiformes. Kutlingene deles inn i ulike grupper etter slektskap, men de taksonomiske detaljene revideres fortsatt i takt med at ny kunnskap opparbeides. Basert på slektskap kan vi dele inn de europeiske kutlingene i tre grupper (klader): Aphia-, Gobius-, og Pomatoschistus-gruppen. Aphia- og Gobius-gruppene kan plasseres i én underfamilie (Gobiinae) mens Pomatoschistus-gruppen hører inn under en annen underfamilie (Gobionelliinae).

Kjennetegn

Kutlinger er små, vanligvis under 10 cm, men noen få arter kan bli opp til ca. 30 cm. Et kjennetegn hos de fleste kutlinger er at de har sammenvokste bukfinner som danner en sugeskål. Alle kutlinger mangler dessuten sidelinje, dvs. fiskens sanseorgan. Den er erstattet med et intrikat mønster av sanseorganer, kalt neuromaster, på hodet. De fleste kutlingene har et jevnt avrundet hode med utstående øyne, tydelige lepper, og avrundet halefinne.

Levesett

De fleste kutlingene er bunnlevende arter som kan grave seg ned i bunnen eller gjemme seg mellom tang og steiner. Men det finnes unntak. Glasskutling og krystallkutling er eksempler på frittsvømmende, pelagiske arter, som begge har en nærmest gjennomsiktig kropp.

Føden til kutlingene består vanligvis av små, virvelløse dyr som for eksempel ulike krepsdyr og børstemark. Yngelpleie er et særtrekk hos mange kutlinger. Vanligvis er det hannen som bygger reir og passer eggene. Siden mange av våre kutlinger er vanlige på grunt vann, og dessuten små og enkle å holde i akvarier, er de gode modellarter for forskerne. Det har blitt forsket mye på flere av våre nordiske kutlingarter, og vi har derfor mye kunnskap om dem. Les mer om deres spennende atferd under artsbeskrivelsene til for eksempel tangkutling, sandkutling, leirkutling, bergkutling, og svartkutling. Her kan du blant annet lese om hvordan hunner velger make, om flinke fedre og snikende hannfisker, men også om frustrerte fiskefruer og hunnlige ornamenter.

Visste du at

 - kutlinger er blant verdens minste fisker!

Blant de minste fiskene i verden finner vi et par kutlinger: dwarf pygmy goby Pandaka pygmaea og midget dwarf goby Trimmatom nanus. De blir begge omtrent 1 cm lange som voksne og lever i Asia. T. nanus er en marin art, mens P. pygmaea finnes både i havet og i ferskvann. 

Norges, og Europas, minste fisk er en kutling. Det er småkutling Lebetus guilleti, som blir drøyt 2 cm lang. Den ble oppdaget i Norge for første gang i 2015, på Vestlandet.

- slamkrypere har et amfibielignende levesett!

Slamkrypere, eller mudskipper på engelsk, er kutlinger som har et amfibielignende levesett og er unikt tilpasset et liv både i vann og på land. De klarer seg lenge på land, kan puste i luft og til og med «gå» på bakken. De lever typisk i tidevannsmiljøer, som i Afrikas og Asias mangroveskoger. 

- det finnes tropiske kutlinger som er samboere med reker!

På tropiske korallrev finner man flere arter kutlinger som lever i samboerskap med reker. Dette er et eksempel på mutualisme, en form for symbiose der begge parter får fordeler av forholdet. De bor sammen i en hule eller et gangsystem og man ser ofte begge to i åpningen. Reken, som vanligvis er nesten blind, har ofte en av sine antenner på kutlingen slik at de har fysisk kontakt. Reken blir varslet av kutlingen dersom en fiende dukker opp og forsvinner da fort inn i hulen. 

"Steinitz’ prawn goby" Amblyeleostris steinitzi med sin partner, en knipsereke.

- det finnes kutlinger som renser andre!

Rensefisker har spesialisert seg på å spise død hud og parasitter fra andre dyr. Vi finner rensefisker hos flere familier, inkludert kutlingene, og de lever vanligvis tilknyttet tropiske korallrev. De som blir renset er ofte andre fiskearter. Dette er også et eksempel på mutualisme, en form for symbiose der begge parter får fordeler av forholdet. Hos enkelte arter rensefisk kan et individ noen gang spise frisk hud istedenfor å spise parasitter. Hvor utbredt slik atferd er varierer mellom populasjoner og er mer utbredt der det finnes færre parasitter å spise. Det finnes også falske rensefisker, fra familien Blennidae. Disse artene er ikke rensefisker men later som om de er det, både i utseende og atferd, så kalt "mimicry". De tar et bitt av huden fra andre fisker og har mer eller mindre spesialisert seg på slik "uærlig" atferd, hvilket ikke er gunstig for den andre fisken. 

"Neon goby" Elacatinus oceanops er en rensefisk som lever på korallrev i tropene. Den er monogam, dvs. den lever i parforhold. Dette er en populær akvariefisk. 

- benguelakutlingen er en riktig tøffing!

Tøff som en kutling! Benguelakutlingen (bearded goby, Sufflogobius bibarbatus) utenfor Namibias kyst lever under helt ekstreme forhold i et svært oksygenfattig miljø, blant giftige gasser og brennmaneter. Se kutlingforskeren fra Bergen fortelle om den spesielle fisken: https://forskning.no/fisk-havforskning/2009/10/toff-som-en-kutling

- det finnes kutlinger i Australias ørken!

Mange arter i slekten Chlamydogobius lever i ekstreme miljøer i små vann i Australias innland. De kan tåle store variasjoner i temperatur, saltholdighet, pH og oksygennivå. En av disse artene er «desert goby», C. eremius. Den er en liten fisk som har tilpasset seg til et liv i de få vannhullene og bekkene som finnes i ørkenen. Hannen bygger et reir under steiner på grunt vann, hvor den prøver å tiltrekke seg hunner. Under kan du se en video med kurtise fra en hann.

Vimeo video: Male desert goby Chlamydogobius eremius

"Desert goby". Her ser vi en hann som kurtiserer en hunn i et akvarium.

- enkelte kutlinger er monogame!

Selv om de fleste kutlinger er polygame, så finnes det unntak. Hos et trettitall kutlingarter i tropene lever hannen og hunnen i langvarige parforhold. Alle disse artene har yngelpleie og det er hannen som står for den. Hannen og hunnen bor typisk i samme hule, forsvarer et felles territorium og bruker mye tid sammen. Trolig parer de seg bare med hverandre. Det finnes flere forklaringer på hvorfor de har en slik livsstil som ellers er uvanlig hos fisker. Studier tyder på at begge kjønn har fordeler av dette ved å sikre seg en partner over tid.

"Twinspot goby" Signigobius biocellatus er en monogam kutling som lever i tropene, vest i Stillehavet.

"Blueband goby" Valenciennea strigata er en monogam kutling fra tropene som finnes i Det indiske hav og vest i Stillehavet.

Kilder

Agorreta, A., San Mauro, D., Schliewen, U., Van Tassell, J.L., Kovacic, M., Zardoya, R. & Reuber, L. 2013. Molecular phylogenetics of Gobioidei and phylogenetic placement of European gobies. Molecular Phylogenetics and Evolution, 69: 619–633.

Cheney, K.L. & Côté, I.M. 2005. Mutualism or parasitism? The variable outcome of cleaning symbioses. Biology Letters 1: 162-166.

Cheney, K.L. & Côté, I.M. 2005. Frequency-dependent success of aggressive mimics in a cleaning symbiosis. Proceedings of the Royal Society B. 272: 26-35-2639.

Fosså J.H. 1991. The ecology of the two-spot goby (Gobiusculus flavescens Fabricius): the potential for cod enhancement. ICES Marine Science Symposia 192: 147-155.

Karplus, I. 1987. The association between gobiid fishes and burrowing alpheid shrimps. Oceanography and Marine Biology 25: 507–562.

Kohda, M., Yamanouchi, H., Hirata, T., Satoh, S., Ota, K. 2017. A novel aspect of goby–shrimp symbiosis: gobies provide droppings in their burrows as vital food for their partner shrimps. Marine Biology 164: 22.

Kullander, S.O., Nyman, L., Jilg, K. & Delling, B. 2012. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Miller, P.J. 1986. Gobiidae. s. 1019-1085 i Whitehead, P.J.P., Bauchot, M.-L., Hureau, J.-C., Nielsen J. & Tortonese, E. (eds.) Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean. Volume 3. UNESCO, Paris.

Mossop, K.D., Adams, M., Unmack, P.J., Date K.L.S., Wong, B.B.M. 2015. Dispersal in the desert: ephemeral water drives connectivity and phylogeography of an arid-adapted fish. Journal of Biogeography 42: 2374-2388.

Pethon, P. 2005. Kutlingfamilien, sid. 384-399. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

Reavis, R.H. & Barlow, G.W. 1998. Why is the coral reef fish Valenciennea strigata (Gobiidae) monogamous? Behavioural Ecology & Sociobiology 43: 229–237.

Thacker, C.E. 2013. Phylogenetic placement of the European sand gobies in Gobionellidae and characterization of gobionellid lineages (Gobiiformes: Gobioidei). Zootaxa, 3619, 369–382.

Thacker, C.E. 2015. Biogeography of goby lineages (Gobiiformes: Gobioidei): origin, invasions and extinction throughout the Cenozoic. Journal of Biogeography 42: 1615–1625.

Thompson A.R. 2004. Habitat and mutualism affect the distribution and abundance of a shrimp-associated goby. Marine and Freshwater Research 55: 105-113.

Utne-Palm A.C., Salvanes A.G., Currie B., Kaartvedt, S., Nilsson G.E., Braithwaite, V.A. mfl. 2010. Trophic structure and community stability in an overfished ecosystem. Science 329: 333-336.

van der Laan, R., Fricke, R. & Eschmeyer, W.N. (eds) 2019. Eschmeyer’s Catalog of Fishes: Classification. (http://www.calacademy.org/scientists/catalog-of-fishes-classification/). Electronic version accessed 08.02.2019.

Wennhage, H. & Pihl, L. 2002. Fish feeding guilds in shallow rocky and soft bottom areas on the Swedish west coast. Journal of Fish biology 61 (Suppl. A): 207-228.

Whiteman, E.A. & Côté, I.M. 2003. Social monogamy in the cleaning goby Elacatinus evelynae: ecological constraints or net benefit? Animal Behaviour 66: 281-291.

Whiteman, E.A. and Côté, I.M. 2004. Monogamy in marine fishes. Biological Reviews 79: 351-375.

Wong, B.B.M., Svensson, P.A. 2009. Strategic male signalling effort in a desert-dwelling fish. Behavioural Ecology and Sociobiology 63: 543-549.

Wright, P.A. & Turko, A.J. 2016. Amphibious fishes: evolution and phenotypic plasticity. Journal of Experimental Biology. 219: 2245-2259.

https://artfakta.artdatabanken.se/

www.fishbase.org

https://www.youtube.com/watch?v=KurTiX4FDuQ

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_smallest_fish