Svartkutling er en vanlig kutling på grunt vann. Den lever på sand og mudderbunn, men også på mer steinete bunn blant alger. Den er vår største kutling og kan bli 4 til 5 år.

Kjennetegn

Svartkutling kan bli opptil 18 cm lang. Fargen er brunlig ispedd mørkere og lysere flekker. Buken er lys. Under gytetiden blir kjønnsmodne hannfisker ofte veldig mørke, nesten blå-svarte. Kroppsbyggingen er rund, robust og kraftig. Den har svarte flekker i fremkant av ryggfinnene. Finnene er store og kraftige og halefinnen er avrundet. Den første ryggfinnen er forlenget hos hannen.

Utbredelse

Svartkutling er en kystnær art som forekommer i østre Atlanterhavet, Middelhavet, Svartehavet, og i Østersjøen. Utbredelsen strekker seg fra Nord-Afrika i sør til Norge i nord, i alle fall til Trondheimsfjorden, men muligens enda lenger nord.

Levesett

Svartkutling lever på grunt vann sommerstid, på mudder, sand, eller grusbunn, i ålegressenger, samt blant alger på steinbunn. På vinterstid går den dypere, men vanligvis ikke dypere enn 50 m. Føden består av krepsdyr, som for eksempel tanglopper, tanglus, reker og små krabber, muslinger, snegler, børstemark og iblant småfisk. Til kutling å være, lever svarkutlingen lenge og kan bli 4–5 år. Den blir kjønnsmoden som toåring og gytingen skjer i løpet av våren og sommeren. Begge kjønn kan reprodusere gjentatte ganger og i flere sesonger. Hannen etablerer reir, for eksempel under en stein, og lokker til seg hunner med kurtise. En enkelt hunn kan ha så mange som 6000 egg som hun legger i reiret. Hannen vokter eggene til de klekker, og han kan ha egg fra flere hunner i reiret samtidig. Når larvene klekker er de omtrent 2,5 mm lange, og de lever fritt i vannmassene (pelagisk) til de når en lengde på én centimeter.

Unge små hanner har en alternativ måte å reprodusere på, nemlig ved å snikpare seg. I stedet for å etablere reir og kurtisere hunner så prøver de å befrukte eggene i andre hanners reir når det er en paring på gang. Det kan være mange slike «sneakers» tilstede samtidig under paringsleken.

Mer om atferd

Hvor stor risiko fiskene er villige til å ta for å reprodusere seg avhenger av fiskens alder. I forsøk med nærvær av en rovfisk, en torsk, så lar yngre individer (2–3 år) være å etablere reir og gyte, mens eldre individer (4–5 år) satser på paring til tross for at de risikerer å bli spist. Dette speiler trolig svartkutlingens livshistorie - at unge individer har mer å tape enn eldre individer som nærmer seg sin siste sjanse for å reprodusere. Slike tilpasninger og risikoavveininger er vanlige i dyreverdenen.

Ettersom snikparinger forekommer hos svartkutling, så forekommer også «spermiekonkurranse». Slike situasjoner oppstår når spermier fra ulike hanner gytes over eggene i et reir og dermed konkurrerer om å befrukte dem. Spermiekonkurranse er en form for seksuell seleksjon som forekommer hos mange dyr. Det er forsket mye på temaet og vi har mye kunnskap om atferd og tilpasninger, også hos svartkutling. Svartkutling-hanner som benytter seg av «sneaker»-taktikken er yngre og mindre enn reirvoktende hanner. «Sneaker»-hanner ligner på hunner og mangler forlenget ryggfinne og den blå-svarte fargen som reirhanner har. Reirhanner produserer et feromon (luktstoff) som skilles ut via urinen og sæden. Dette tiltrekker hunner, men også andre reirhanner som svarer med aggressiv atferd. «Sneaker»-hanner har ikke dette luktstoffet, og slik kan de også unngå å bli oppdaget av reirhannene. Det er i tillegg andre forskjeller mellom de to typene hannfisker, for eksempel har «sneaker»-hanner større testikler og produserer mer spermier.

Hos svartkutling begynner reirhannen å gyte før hunnen legger sine egg. Han legger spermier innpakket i slimtråder som kleber seg fast på reirsubstratet. Dette ser ut til å være en tilpasning for å øke hans sjanser til befruktning - det vil si et «forsvar» mot eventuell spermiekonkurranse fra andre hanner. De ulike taktikkene for reproduksjon er ikke arvelig bestemt, men endres med fiskens alder og størrelse (ontogenetisk), og den kan også påvirkes av nærvær av andre hanner og hunner (sosialt miljø).

Kjært barn, mange navn

Svensk: svart smörbult

Dansk: sortkutling

Finsk: mustatokko

Engelsk: black goby

Tysk: schwarzgrundel

Fransk: gobie noir

Forvekslingsarter

Svartkutling kan forveksles med svartmunnet kutling Neogobius melanostomus, som er en fremmed art, men et sikkert kjennetegn er at svartkutling har en mørk flekk i fremkant av første ryggfinne, mens svartmunnet kutling har en svart flekk i bakkant.

Små juvenile svartkutlinger kan eventuelt også forveksles med sandkutling Pomatoschistus minutus, men svartkutlingen er generelt mer kraftig bygget, mens sandkutlingen har en mer slank kroppsform.

Slik skiller du svartmunnet kutling fra svartkutling

Svartmunnet kutling til venstre, svartkutling til høyre:

Svartmunnet kutling har en stor svart flekk i bakkant av fremste ryggfinne. Den har ofte litt hvitt utenfor det svarte. 

Svartkutling har en mindre svart flekk i fremkant av fremste ryggfinne. Ofte kan den ha en mørk flekk også i fremkant av den andre ryggfinnen, som her.

Reirhanner hos svartmunnet kutling kan være svært mørke, og flekken på finnen kan noen ganger være vanskelig å se på grunn av det. Merk at de to ryggfinnene er omtrent like høye.

Reirhanner av svartkutling har ofte høyere fremre ryggfinne enn bakre ryggfinne, som her. Fargen på kroppen kan være enda mørkere enn hos dette individet.

Her ser vi flekken i bakkant på fremre ryggfinne hos svartmunnet kutling.

Svartkutling har ingen flekk i bakkant av fremre ryggfinne.

Den mørke flekken i bakkant av finnen er tydelig her på en svartmunnet kutling. 

To svartkutlinger. Man ser de mørke flekkene i fremkant på begge ryggfinner godt hos den ene fisken.

Svartmunnet kutling i Rörvik, Göteborg, juni 2022. Man ser godt den tydelige flekken i bakkant av fremste ryggfinnen.

Svartkutling. Selv om man ikke får sett fisken så godt kan man se at den mørke flekken er i fremkant av ryggfinnen.

Svartmunnet kutling er kraftig bygget og kroppen har runde former. Hvis ryggfinnene er nedfelt er det ikke så enkelt å se at den mørke flekken er i bakkant av fremste ryggfinnen, som hos disse svartmunnete kutlingene.

Svartkutling er kraftig bygget og kroppen har runde former. Hvis ryggfinnene er nedfelt er det ikke så enkelt å se at den mørke flekken er i fremkant av ryggfinnene, som hos disse svartkutlingene. 

Vimeo video: Svartmunnet kutling Neogobius melanostomus og Svartkutling Gobius niger

Film av svartmunnet kutling og svartkutling

To reirhanner av henholdsvis svartmunnet kutling (over) og svartkutling (under) i en marina i Göteborg. Mot slutten av filmen kommer en hunn av svartmunnet kutling svømmende.

Kilder

Immler S, Mazzoldi C og Rasotto MB (2004). From sneaker to parental male: Change of reproductive traits in the black goby, Gobius niger (Teleostei, Gobiidae). Journal of Experimental Zoology 301A: 177-185.

Kullander SO, Nyman L, Jilg K og Delling B (2012). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Strålfeniga fiskar. Actinopterygii. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Locatello L, Mazzoldi C og Rasotto MB (2002). Ejaculate of sneaker males is pheromonally inconspicuous in the black goby, Gobius niger (Teleostei, Gobiidae). Journal of Experimental Zoology 293: 601-605.

Locatello L, Pilastro A, Deana R, Zarpellon A og Rasotto MB (2007). Variation pattern of sperm quality traits in two gobies with alternative mating tactics. Functional Ecology 21: 975-981.

Magnhagen C (1990). Reproduction under predation risk in the sand goby, Pomatoschistus minutus, and the black goby, Gobius niger – the effect of age and longevity. Behavioral Ecology and Sociobiology 26: 331-335.

Marconato A, Rasotto MB og Mazzoldi C (1996). On the mechanism of sperm release in three gobiid fishes (Teleostei: Gobiidae). Environmental Biology of Fishes 46: 321-327.

Mazzoldi C og Rasotto MB (2002). Alternative male mating tactics in Gobius niger. Journal of Fish Biology 61: 157-172.

Miller PJ (1986). Gobiidae. s. 1019-1085 i Whitehead, P.J.P., Bauchot, M.-L., Hureau, J.-C., Nielsen J. & Tortonese, E. (eds.) Fishes of the North-eastern Atlantic and the Mediterranean. Volume 3. UNESCO, Paris.

Pethon P (2005). Kutlingfamilien, s. 384-399. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug, Oslo.

Pilastro A, Scaggiante M og Rasotto MB (2002). Individual adjustment of sperm expenditure accords with sperm competition theory. Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA 99: 9913-9915.  

Rasotto MB og Mazzoldi C (2002). Male traits associated with alternative reproductive tactics in Gobius niger. Journal of Fish Biology 61: 173-184.

Svart smörbult - Artbestämning från SLU Artdatabanken (artfakta.se)

http://www.fishbase.org/summary/Gobius-niger.html#

https://www.gbif.org/species/2375526