Sandkutling Pomatoschistus minutus (Pallas, 1770)

Sandkutling blir normalt inntil 8 cm lang, men maks totallengde registrert for arten er 11 cm. Fargen er beige til sandfarget og kroppen er langstrakt og slank. Hannen har en tydelig flekk i bakkant av første ryggfinne. Hunnen kan også ha en mørk flekk, men den er mindre og ikke like tydelig. I gytesesongen blir hannens buk-, gatt- og halefinne blå-svarte.

Sandkutling forekommer i høye tettheter i grunne bunnøkosystemer langs kysten, både i sjøvann og brakkvann. Den finnes i østre Atlanterhavet fra Spania til Tromsø, og i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet.

Sandkutling lever på sandbunn på grunt vann om sommeren. På vinterstid går den dypere, ned til 20 m, iblant helt ned til 60 m. Sandkutling blir kjønnsmoden som 1-åring. Dette er en kortlivet art som vanligvis dør før neste års gytesesong. Gytingen skjer i løpet av våren og sommeren, og begge kjønn kan da reprodusere gjentatte ganger. Hannfisken bygger reir ved å dekke et tomt muslingskall, eller et annet hardt substrat, med sand. Hannens kurtisedans og kurtiselyder tiltrekker hunner til reiret, hvor hunnen fester eggene sine i taket under paringen. Det er hannen som står for foreldreomsorgen. Han steller eggene og vifter friskt oksygenrikt vann over dem, samt vokter dem mot inntrengere helt til de klekker, etter 1 til 3 uker avhengig av temperatur. Når det er varmt i vannet blir hannene raskere ferdig med foreldreomsorgen og kan formere seg igjen. Hannene kan vokte egg fra flere hunner samtidig, og det er dokumentert reir med oppimot seks ulike mødre. Jo større reirplass hannene har, desto flere egg får plass. «Filial kannibalisme» forekommer hos arten, det vil si at hannene iblant spiser av sine egne egg. Det finnes mange ulike forklaringer og trolig er det en atferd som maksimerer hannens totale reproduksjonssuksess (les mer under leirkutling). Hos sandkutling spiser hannen noen ganger litt av eggene og andre ganger hele kullet. Små kull, som utgjør en mindre verdi for hannen, blir i større grad spist helt opp enn større kull.

Sandkutling har vist seg å være en utmerket modellart innenfor atferdsøkologi, og vi vet mye om artens atferd både fra akvarieeksperimenter og feltstudier. Hannene konkurrerer med hverandre om reirplasser og om å få pare seg med så mange hunner som mulig. Hvis det er mangel på reirplasser, så blir det ekstra tøff konkurranse mellom hannene om disse. Slik er situasjonen i Østersjøen. Hunnene er kresne i sitt makevalg og lar seg ikke forføres av hvem som helst. Det er stor variasjon i hvor mange hanner de vurderer i sin jakt etter make. Hvis hunnen treffer på en flott hann med en gang så slår hun til direkte. Hvis ikke, så svømmer hun videre og kan inspisere mange hanner til hun er fornøyd. Det er flere trekk som er viktige i hunnenes makevalg - hannen skal gjerne være stor, med fargerike finner og ha en intensiv kurtisedans. Et godt bygget reir med mye sand på toppen er også attraktivt. Hunnene velger også fortrinnsvis en hann som allerede har egg i reiret. Hvis hannfisken er så heldig at han har egg så har han også sjansen til å vise hunnene hvor flink han er til å ta hånd om eggene og vifter ekstra iherdig med finnene når paringsklare hunner er i nærheten. Man kan jo spørre seg hvorfor hunnene er så kresne og hva de vinner på det. Makevalget gjør at hunnene med større sannsynlighet ender opp med å pare seg med hanner som tar godt vare på eggene. Hunnfiskene foretrekker altså gode fedre.

Små hanner taper i konkurransen om reir og hunner mot de større og flottere hannene, men de kan også kan ha en alternativ paringstaktikk som «sneakers». De sniker seg da inn i reiret til en annen hannfisk når en paring skjer og prøver å befrukte eggene. Flere av disse hannene ser ut til å ha spesialisert seg på denne taktikken da de har ekstra store testikler og mangler gytedrakt, det vil si blåsvarte finner. Farskapsanalyser har vist at inntil halvparten av reirene i en populasjon hadde egg hvor en eller flere «sneakers» var far, i tillegg til reirhannen.

Svensk: sandstubb

Dansk: sandkutling

Finsk: hietatokko

Engelsk: sand goby

Tysk: sandkühling

Fransk: gobie buhotte

Portugisisk: caboz-de-areia