Vortebiter og hussiriss - du finner dem i Arter på nett
Vortebiter og sabelgresshoppe, hussiriss og klapregresshoppe. Alle de 30 rettvingeartene funnet i Norge pluss tre til, er nå på plass i vår informasjonstjeneste Arter på nett.
Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, har tilrettelagt informasjonen om rettvingene. Dette er insektordenen som rommer gresshopper og sirisser. Hele 33 arter er fyldig omtalt med tekst, plansjer, bilder og lyd. Har du for eksempel hørt om vortebiteren? Gresshoppen som kunne kurere vorter, i følge folketroen. Klikk deg inn på vortebiteren og finn ut mer.
Gode til å hoppe
Det anslås at det finnes rundt 24 000 arter på verdensbasis av gresshopper og sirisser, mens det i Norge er funnet 30 arter. De fleste rettvingene er dårlige flygere, men desto bedre til å hoppe. Hos de fleste artene er nemlig det bakerste beinparet utviklet til lange hoppebein. Den nyklekte gresshoppen kalles nymfe og ser tilnærmet ut som en bitteliten gresshoppe uten vinger. Nymfene utvikles gradvis gjennom flere stadier før de til slutt er utvokste gresshopper.
Hann av sumpgresshoppe Stethophyma grossum
Fremmede rettvinger
Noen av rettvingene funnet i Norge er ikke hjemmehørende her, men regnes som fremmede arter. Det vil si arter som kommer inn med varer eller haiker med mennesker på andre måter. Dette gjelder veksthusgresshoppe og de tre sirissartene som er funnet i Norge. Europeisk vandregresshoppe er også omtalt, selv om den per i dag ikke klarer å etablere seg i Norge, men enkeltindivider er funnet noen få ganger her. Dette er en av artene som under gunstige forhold kan opptre i enorme mengder, og som i Bibelen er regnet med blant de ti landeplagene.
Sang
På grunn av god kamuflasje i grønt, brunt og grått er det ofte vanskelig å oppdage gresshoppene, men til gjengjeld er det mange arter som synger. Artene har ulike og karakteristiske sanger, både lokkesanger og friersanger. På samme måte som en kjenner igjen fuglene på sangen kan en altså kjenne igjen gresshopper. Noen lager sangen ved å gni beinet mot vingen, andre gnir vingene mot hverandre. I artsbeskrivelsen finner du opptak av sangen til de artene som synger. Til høyre kan du for eksempel høre lyden til vortebiteren.
Kontaktpersoner
Rettvinger:
Hallvard Elven, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
E-post: hallvard.elven@nhm.uio.no
Telefon: 22 85 18 83
Arter på nett:
Åslaug Viken, Artsdatabanken
E-post: aslaug.viken@artsdatabanken.no
Mobil: 918 97735