Spor etter slitasje og slitasjebetinget erosjon

slitasjespor – tydelige stier, tråkk og flekker med sterkt redusert vegetasjonsdekning og betydelig redusert artsrikdom

 Variabelen slitasje og slitasjebetinget erosjon (7SE) registreres som forekomst­frekvens av slitasjespor i (tenkte) småruter á 2 × 2 m (4 m²).

 Variabelen 7 SE omfat­ter slitasje som følge av menneskers egen fysiske aktivitet, f.eks. turgåing, sykling, grilling, telting, soling, bading og andre fritidsaktiviteter.

Slitasje fra husdyr på beite (for eksempel tråkk og liggegroper) i jordbruksmark skal fanges opp av enkeltvariabler innenfor jord-bruk (7JB), mens tråkkslitasje (og erosjon) som følge av overbeiting i naturlig mark, for eksempel (tam)reinbeite i fjellhei, leside og tundra (T3) skal registreres som overbeskatning (7OB). Tråkk, liggegroper og andre slitasjespor etter ville dyr (for eksempel elg i fastmarksskogsmark (T4) har vanligvis for beskje­dent omfang til å ha noen betydning for artssammensetning eller artsrikdom.

7SE omfatter bare erosjonseffekter som direkte følge av (tråkk)slitasje. For at tråkk skal resultere i erosjon, må slitasjen være så intens at plantedekket dør tilbake og tettheten av levende røtter i jorda synker under den kritiske tettheten som er nødvendig for å binde jorda. Sanddynemark (T21) er særlig utsatt for slitasjebetinget erosjon fordi tråkkslitasje åpner for og forsterker effekten av vinddeflasjon. Områder preget av slike effekter skal regnes med ved registrering av 7SE dersom det er sannsynlig at tråkkslitasje er årsak til erosjonen.

Bildene eksemplifiserer ulike intensiteter av slitasje.