Uspesifisert åpen foryngelseshogst
Det som skal registreres er arealandelen av et polygon eller annet utfigurert natur(type)område, her kalt ‘observasjonsenheten’, som har vært gjenstand for åpen foryngelseshogst.
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Variabelstruktur
- Måleskala - A6
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Variabelstruktur
Definisjoner
frøtrestillingshogst – hogst der 1–15 frøtrær pr. dekar er satt igjen, noenlunde jevnt fordelt over arealet, for å fremme naturlig foryngelse
lukket foryngelseshogst – hogst der det avvirkete arealet fortsatt preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen, på en måte som bevarer en flersjiktet skogstruktur
snauhogst (flatehogst) – sluttavvirkningshogst uten at det er satt igjen frøtrær
åpen foryngelseshogst – hogstformer der det avvirkete arealet ikke preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (årene etter at hogsten fant sted)
Utfyllende forklaring
Åpen foryngelseshogst (7SB–HI–ÅP) omfatter to hogstformer, snauhogst (7SB–HI–ÅF–SH) eller flatehogst og frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH).
Åpen foryngelseshogst (7SB–HI–ÅP) gjør at det avvirkete arealet ikke preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (hogstklasse I og II; se variabelen 7SD–NS).
Hogstinngrepsvariablene (7SB–HI–XX–YY) omfatter alle spor etter hogstinngrep som er observerbare på registreringstidspunktet, også gamle flatehogster. De fleste tidligere flatehogster kan fortsatt identifiseres fordi flatehogst først kom i alminnelig bruk i årene etter 2. verdenskrig.
Frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH) følges ofte opp med felling av frøtrærne når tilfredsstillende naturlig foryngelse er oppnådd.
Eksempel
Bildet viser en kalkfattig lyngskog (T4-5) etter (frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅF–FH).
Kalkfattig lyngfuruskog (T4-5) etter frøtrestillingshogst (Akh: Aurskog-Høland: Søndre Høland).
Rekker av plantete grantrær på tidligere åker; nå planlatsjeskog (T38) (Ø: Aremark).