Rask gjenvekstsuksesjon i semi-naturlig myr
Det som skal vurderes er plasseringen av polygon eller annet utfigurert natur(type)område, her kalt ‘observasjonsenheten’, av myr som har eller har hatt hevdpreg, langs en gjengroingssuksesjonsgradient som ender i naturlige våtmarkssystemer [åpen jordvannsmyr (V1) eller myr- og sumpskogsmark (V2)] uten hevdpreg (HI∙0).
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Variabelstruktur
- Måleskala - R3b
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Variabelstruktur
Definisjoner
suksesjon – mer eller mindre lovmessig endring i artssammensetning, eventuelt også miljøforhold, over tid (innløsning av en endringsgjeld som er utløst av en forstyrrelsesbegivenhet)
rask suksesjon – suksesjon som forventes å nå ettersuksesjonstilstanden i løpet av (100–)200 år
ettersuksesjonstilstand – økosystemtilstand etter en suksesjon; det vil når artssammensetningen indikerer tilhørighet til et system på naturlig mark, endringstakten ikke lenger er vesentlig raskere og/eller har klarere ’retning’ enn i dette, og prosessene som karakteriserer naturlig mark er gjenopprettet
Utfyllende forklaring
Variabelen rask gjenvekstsuksesjon i semi-naturlig myr (7RA–SM) skal i utgangspunktet angis for et helt naturtypepolygon (hvis ikke den prosjektspesifikke kartleggingsinstruksen sier at den skal brukes til oppdeling i delpolygoner).
Myrslått som ledd i tradisjonell jordbruksdrift opphørte for 50–100 år siden, og intakt semi-naturlig myr (V9) med slåttemarkspreg (SP∙a) finnes i dag bare som ‘museal natur’.
Myr inngår fortsatt i utmarksbeiter. Beitet myr må ha et klart semi-naturlig preg (HI∙b eller sterkere) for å typifiseres som semi-naturlig myr (V9). Kriteriet for å skille HI∙b (svært ekstensivt hevdpreg) fra HI∙a (tydelig beitepreget) er at marka (om nødvendig) ryddes regelmessig for trær og busker, og bærer preg av beiting ved tråkkspor, gjødselflekker el.l. Myr kan altså ha ‘tydelige spor etter beiting’ og likevel skulle typifiseres som V1 eller V2, med HI∙a.
Liksom semi-naturlig eng (T32) kan semi-naturlig myr (V9) være åpen eller tresatt.
Ei myr som skal fungere som semi-naturlig mark til slått eller beite kan ikke være for bløt; mykmatter (TV∙cd) tåler verken tråkkslitasje fra dyr eller fra mennesker over tid. Åpen semi-naturlig myr (V9) er derfor typisk så tørr at den etter opphør av bruk gror til med busker og/eller trær. Men som for de andre enkeltvariablene under rask suksesjon (7RA), er det ikke tilvoksningen med busker og trær alene som skal vurderes, men endringer i den totale artssammensetningen: Variabelverdien for tilstandsvariabler (som 7RA) som angis på referanseskala skal, i utgangspunktet, angi graden av likhet mellom artssammensetningen i polygonet på observasjonstidspunktet og hver av de to referansesituasjonene. For 7RA–SM er referansesituasjonene (i) intakt semi-naturlig myr (V9), det vil si myr med intakt semi-naturlig preg enten av husdyrbeiting eller slått, og (ii) en ettersuksesjonstilstand av åpen jordvannsmyr (V1) eller myr- og sumpskogsmark (V2) uten preg av hevd. I motsetning til semi-naturlige enger, på fastmark (T32) og i våtmark [semi-naturlig våteng (V10)], er det imidlertid små forskjeller i artssammensetning mellom semi-naturlig myr og tilsvarende naturlige myrsystemer (V1 og V2). Typifisering og angivelse av gjenvekstsuksesjonstrinn skal derfor baseres på en samlet vurdering av alle relevante, observerbare egenskaper. Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste kjennetegnene på intakt semi-naturlig myr (V9). Innslaget av gjenveksttrær og busker kan i tillegg beskrives separat ved hjelp av variablene dekning av gjenveksttrær (1AG–A–G) og busksjiktsdekning (1AG–B).
| Egenskap | Semi-naturlig myr med beitepreg (SP∙0) | Semi-naturlig myr med slåttepreg (SP∙a) |
| kulturspor | sperregjerde (5KU–AR–SP) | utløe (5BY–IL–FL), ruin etter utløe (5KU–AR–RU); stakkstenger (ikke variabel i NiN v. 2.1) |
| plassering langs LKM | ||
| kalkinnhold (KA) | KA∙b–i | KA∙(d–)e–h [myr må ha en viss produksjon for at slått skulle være verd strevet] |
| tørrleggingsvarighet (TV) | TV∙(d–)e–i(–j) [først og fremst fastmatter; tuer tråkkes i stykker] | TV∙f–g(–h) [midtre fastmattenivå] |
| myrflatepreg (MF) | MF∙c–e [beitetolererende arter har oftest preferanser for myrkant] | MF∙c–e [arter som begunstiges av slått har oftest preferanser for myrkant eller fastmark] |
| overflatejevnhet | husdyrtråkk ødelegger tuer (TV∙ijk) og bidrar derfor til utjevning av myras naturlige mikrotopografi-variasjon (tue–mykmatte); samtidig lager dyra djupe spor i bløtere deler av myra som kan vare i mange år; nær saltsteiner og fôringsplasser kan tråkkslitasjen være så sterk at overflate-strukturen i myra ødelegges med naken torv og/eller vassfylte gjøler som resultat | svært jevn; effektiv utnyttelse av myr til slått forutsetter at tuene fjernes; ei slåttemyroverflate består derfor av store, sammenhengende, slette fastmattearealer |
| tre- og busksjikt | kan finnes, men ofte ryddet | mangler eller med spredte, gjerne større trær som har blitt spart (jf. Bilde #1) |
| feltsjikt | varierende, flekkvis utviklet; ofte fragmentert av tråkk; ved sterk beiting med sterkt redusert artsrikdom, men økt mengde av konkurransesvake og/eller beitetolerante arter som f.eks. duskull Eriophorum angustifolium, skogsiv Juncus alpinoarticulatus, sølvbunke Deschampsia cespitosa og nitrofile, forstyrrelsestolerante arter som f.eks. krypsoleie Ranunculus repens og ugrasarter som tunrapp Poa annua | grasdominert, ofte med urteinnslag, med jevn fordeling av arter; typisk dominert av store starr- og grasarter som trådstarr Carex lasiocarpa og flaskestarr C. rostrata |
| bunnsjikt | ofte dårligere utviklet enn i myr uten hevdpreg, fragmentert av tråkk | klart mindre dekning enn i myr uten hevdpreg, hemmet av den tette gras- og halvgrasdominerte vegetasjonen |
Gjenvekstsuksesjonens forløp avhenger av den semi-naturlige myras plassering langs viktige LKM, først og fremst dens plassering langs TV-gradienten, samt om den ble brukt til beiting eller slått. Ettersuksesjonstilstanden skal anses være nådd (og myra typifiseres som V1 eller V2) når følgende kriterier er oppfylt:
| Egenskap | Semi-naturlig myr med beitepreg (SP∙0) | Semi-naturlig myr med slåttepreg (SP∙a) |
| kulturspor | kan fortsatt finnes | kan fortsatt finnes |
| mikrotopografi | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM; store tuer av tuedannende gras og halvgras som f.eks. taglstarr Carex appropinquata, stolpestarr C. nigra ssp. juncella, blåtopp Molinia cerulea kan forekomme, men kan være et tegn på et seint suksesjonsstadium etter tidligere bruk som slåttemyr |
| tre- og busksjikt | kan finnes og tilsynelatende ikke i ekspansjon | kan finnes og tilsynelatende ikke i ekspansjon |
| feltsjikt | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM, nitrofile og forstyrrelses-tolerante arter mangler eller sparsomt til stede | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM |
| bunnsjikt | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM | som forventet på en myr med aktuell plassering langs viktige LKM |
Vurderingen av hvorvidt en myr skal typifiseres som semi-naturlig myr (V9) i gjengroing (7RA–SM∙2) eller som myr på naturlig mark (og uavhengig av om den er resultatet av en gjengroingssuksesjon i tidligere V9 eller ikke), skal baseres på vurdering av følgende: (i) Hvorvidt overflatestrukturen er som forventet på en myr på naturmark med aktuell plassering langs viktige LKM. (ii) Hvorvidt det fortsatt pågår suksesjoner i busk- og tresjiktet eller det kan antas å være i en dynamisk likevekt. (iii) Hvorvidt det finnes tydelige spor etter hevd i artssammensetningen.
Ettersom artssammensetningen ofte ikke endrer seg vesentlig gjennom suksesjonen fra intakt (7RA–SM∙1) semi-naturlig myr (V9) til ettersuksesjonstilstanden av myr på naturlig mark, i hvert fall ikke dersom den semi-naturlige myra har slåttepreg (SP∙a), kan den pragmatiske regelen om at polygonet anses å ha nådd ettersuksesjonstilstanden når tresjiktet når hogstklasse 5 (7SB–NS∙5) anvendes dersom ikke spesielle trekk ved artssammensetningen taler imot det. Semi-naturlig myr (V9) mister imidlertid vanligvis sitt semi-naturlige preg langt tidligere enn dette.
Eksempel
Bildeserien illustrerer de tre stadiene i suksesjonen fra semi-naturlig myr (V9) med slåttepreg (SP∙a) til myr- og sumpskogsmark (V2). Legg spesielt merke til slåttemyrlandskapets ‘parkaktige preg’ med slett, plenliknende overflatestruktur.
Sølendet (STr: Røros: Brekken) Legg merke til de store, slette, fastmattedominerte flatene med stor grasproduksjon. Her ser vi at slåttemyr kan ha et "parkaktig" preg.
Slåttmyra (Akh: Nittedal). Legg merke til de store, slette, fastmattedominerte flatene med stor grasproduksjon.
Ettersuksesjonstilstand: Randpartier mot fastmark på Slåttmyra, med mer eller mindre tett krattskog av vekstbegrensete gran-, furu- og bjørketrær. Det er sannsynlig ar disse partiene tidligere var åpne og ble slått, men observa-sjoner gjennom over 20 år (T.Ø. Olsen, pers. obs.) indikerer at myra nå har nådd et stadium der tre- og busksjiktstettheten ikke lenger øker. Disse myrpartiene utgjør ettersuksesjonstilstanden etter suksesjonen fra semi-naturlig myr (7RA–SM∙¤) og skal typifiseres som myr- og sumpskogsmark (V2).