Fremmedartsinnslag

fremmedart – art, underart eller lavere taxon som har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial

| Eli Fremstad

| Eli Fremstad

• Krøll-lilje Lilium martagon L.
• 
• Lisens
• CC BY 4.0
• Opphav
• Eli Fremstad
• Last ned (2.4 MB)
• Rediger (Krever innlogging)

Krøll-lilje Lilium martagon blei i 2012 vurdert til å ha potensiell høg risiko, men no reknar ein det som mest sannsynleg at den etablerte seg i naturen rundt baroniet i Rosendal allereie på 1600-talet. Den fall derfor utanfor avgrensinga i 2018 og er ikkje vurdert.

Definisjonen av ’fremmed art’ i NiN følger "Fremmedartslista 2018" som benytter en definisjon som i sin tur tar utgangspunkt i IUCN-definisjonen av alien species.

Definisjonen av ’fremmed art’ er upresis, blant annet fordi den ikke sier noe om hvor lenge en art må ha vært etablert i Norge før den anses som del av den ‘naturlige’ artssammensetningen. I fremmedartslista brukes derfor begrepet ‘stedegen art’, som omfatter arter som hadde, eller antas å ha, etablert seg i Norge med reproduserende bestander før år 1800, til å avgjøre om en art skal betraktes som fremmed i Norge eller ikke. Denne definisjonen av ‘stedegen art’ svarer omtrent til begrepene ’heimleg art’ og ’neofytt’ som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750 (jf. Lids flora). Tidsskillet omkring år 1800 ble valgt fordi det først er fra begynnelsen av 1800-tallet at det finnes et datamateriale av innsamlinger og observasjoner som gjør vurdering av stedegenhet mulig. I "Fremmedartslista 2018" inkluderes også regionalt fremmede arter. Dette er arter som naturlig hører hjemme i deler av landet, men som er blitt flyttet til nye steder der de ikke naturlig hører til.

Fremmede arters spredningsveier deles inn i fem grupper: 1) fremmede arter som har rømt eller er forvillet, 2) som er bevist satt ut, 3) som er «forurensning» på importvarer, 4) som kommer som blindpassasjerer eller 5) som har spredd seg selv til Norge.

Fremmedartslista 2018 inneholder 1473 arter. Av disse er 960 arter karplanter, 200 insekter, og 110 sopp.

Bildene #1 og #2 viser hagelupin Lupinus polyphyllus og tromsøpalme Heracleum persicum, to fremmede karplanterarter som har fått stor spredning, først og fremst langs vegkanter, de seneste tiårene. Lupin ble i en periode aktivt sådd ut i vegkanter over store deler av landet; en praksis som nå har opphørt fullstendig.