Enkeltartssammensetning for mark- og bunnlevende arter

De tre enkeltvariablene som inngår i hver sammensatte variabel for enkeltartssammensetning for art XX(XX)yy(yy) er:

1AE–MB–XX(XX)yy(yy)–0 Forekomst/fravær av art XX(XX)yy(yy)

1AE–MB–XX(XX)yy(yy)–D Dekning av art XX(XX)yy(yy)

1AE–MB–XX(XX)yy(yy)–S Smårutefrekvens av art XX(XX)yy(yy)

dekning – vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet

konvekst område – et avgrenset område (polygon) der vinkelen mellom linjene fra alle par av punkter på polygonomkretsen til et tredje punkt på omkretsen alltid er mindre enn 180 grader, dvs. at det ikke finnes noen ‘bukter’ eller ‘viker’ i polygonet

smårutefrekvens – andelen av like store småruter som en observasjonsenhet (f.eks. et naturtypepolygon) er delt opp i, og der en gitt art forekommer 

Dekning angis som faktisk dekning (vertikalprojeksjonen av levende biomasse) av hver art, uttrykt som andel av observasjonsenhetens totalareal. Husk at også stamme, greiner og andre ikke-grønne, forvedete plantedeler regnes som levende så lenge de bærer opplagt levende strukturer (blader, blomster, frukter etc.).

For trær har det utviklet seg en praksis der dekning defineres som arealet innenfor enkelttrærnes kroneperiferi. Det skal altså ikke korrigeres (‘trekkes fra’) for åpninger mellom blader etc.

Smårute­frekvens angis for arealenheter større enn 100 m² som ett tall (på S6-måleskalaen) som gjenspeiler andelen tenkte småruter á 4 m² (2 × 2 m) som inneholder arten. For mindre arealenheter benyttes 25 like store, tenkte småruter. Dersom smårute­antallet er mindre enn 32, benyttes verdien 1 for arter hvis totale forekomst i arealenheten kan innskrives i ett sammenhengende, konvekst område som er mindre enn 1/32 av arealenhetens totale areal.

Smårutefrekvens og dekning uttrykker litt ulike egenskaper ved mengde. Arter kan være frekvente uten å ha høy dekning, de kan være både frekvente og dominerende, og de kan være lokalt dominerende, men ha lav frekvens.

Enkeltartssammensetningsvariablene kan benyttes til å beskrive artssammensetning i arealenheter, for eksempel kartlagte polygoner. Variabelen kan også benyttes til å registrere mengde for enkelt-arter, for eksempel rødlistete arter, fremmede arter, regionalt uvanlige arter eller diagnostiske arter for en naturtype, eller enhver annen art det knytter seg interesse til å angi mengde for.

Artsnavn skal angis på en av følgende to standardmåter: (1) Fullformat XXXXyyyy der XXXX angir det latinske slektsnavnet og yyyy angir det latinske artsnavnet. (2) Kortformat XXyy (ellers som 1). (3) Kollektivt for alle arter som tilhører en gitt slekt; bare XXXX eller XX. Navn skal følge Artsdatabankens standard kodeliste over de til en hver tid gyldige navn (http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/­Contentpages/­­Hjem.aspx), med de tilpasningene som er nødvendig for at artskodene skal bli unike.

Det er behov for en standardisert åttetegns forkortelse for gyldige navn, men noen slik forkortelsesliste er (ennå) ikke utarbeidet.

Følgende standardforkortelser XXyy av navn på tre- og busksjiktsarter bør brukes ved registrering: TABELL

Variabler 1AE–MB–XX(XX)yy(yy)–Z kan også benyttes for andre taksonomiske nivåer enn slekt eller art, for eksempel underart.

Bilde #1 viser einer i gjengroende eng i Nordherad (Op: Vågå) med rutenett på 2 × 2 m lagt over en tenkt, rektangulær arealenhet. Det er einer i 179 av de 200 rutene, slik at andelen småruter med einer er 0,895 og smårutefrekvensen (1AE–MB–JUco–S) får da verdien 5. Dekningen av einer anslås til å ligge mellom 50 og 75 %, dvs. at 1AE–MB–JUco–D får verdien 4.