Dekning av overstandere og gjenveksttrær
Det er total dekning i tresjiktet av overstandere og/eller gjenveksttrær som skal registreres. Dekningen anslås som prosentandelen av polygonets areal som ligger innenfor trærnes kroneperiferi.
- Innhold
- Plassering i Beskrivelsessystemet
- Måleskala - A9
- Definisjoner
- Utfyllende forklaring
- Eksempel
- Praktiske tips
Definisjoner
gjenveksttre – tre som er etablert ved gjenvekst etter bestandsreduksjon i skogsmark eller etter endring i form av opphør eller reduksjon i bruk av semi-naturlig og sterkt endret mark
kroneperiferi – linje mellom de ytterste greinspissene som markerer ytterkanten av trekronens projeksjon på bakken (vertikalprojeksjon); arealet innenfor trærs kroneperiferi inkluderer også åpningene i bladverket (se bildet)
overstander – tre som står igjen fra en fase før bestandsreduksjon i skogsmark, eller før endring i form av opphør eller reduksjon av bruk på semi-naturlig og sterkt endret mark
tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy, samt individ av art som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 meter, men mindre enn 5 m høyt (= lavt tre)
lavt tre (= vekstbegrenset tre): individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet 'lavt tre' er inkludert i begrepet 'tre')
Utfyllende forklaring
Overstandere har ofte greiner som ikke går helt ned til marka. Overstandere i semi-naturlige enger står ofte så spredt at mye lys slipper gjennom kronen. I gjengroende semi-naturlig jordbruksmark skiller oftest overstanderne seg klart fra gjenveksttrær ved at de er eldre og større og utgjør et høyeste kronesjikt. Ofte vandrer gjenveksttrær inn fra kanten når enger og åkrer brakklegges, mens overstandere kan stå spredt over hele engarealet.
Tresjiktsdekning anslås i prosent av polygonets totale dekning. Det er vertikalprojeksjonen av levende biomasse, dvs. arealandelen innenfor omrisset av trekronen flyttet ned på bakken, som skal registreres. Åpninger i bladverket innenfor trekronens yttergrense skal altså inngå i arealet som anses dekket av trær.
Tresjiktsdekning er en viktig beskrivende variabel i flere hovedtyper, særlig i skogsmark (T4), men også i semi-naturlig eng (T32), boreal hei (T31) og andre naturtyper der et tresjikt kan inngå, enten naturlig eller på grunn av gjengroing etter opphør av bruk. De to variablene 1AG–E og 1AG–G gjør det mulig å skille opprinnelig tresjikt fra gjenvekst-tresjikt.
Eksempel
Bildet under viser gjengroende semi-naturlig eng med overstandere og gjenveksttrær.
Intermediær semi-naturlig eng med svakt hevdpreg (T32-C3), opprinnelig trolig spredt tresatt med noen få store ospetrær (synlige til venstre i bildet) som nå utgjør overstandere i gjenvekstfasen og kan registreres ved bruk av variabelen 1AG–E. For øvrig preges enga av et delvis tett busk- og tresjikt av gjenveksttrær som kan registreres ved bruk av variabelen 1AG–G (Øf: Sarpsborg; Skjeberg). Enga er i tidlig gjenvekstsuksesjonsfase (7RA–SJ∙3).