Snøbinnemose er en liten til mellomstor art som vokser i mørkegrønne til brunaktige løse matter eller tuer på fuktig til bløt silikatholdig jord, i hovedsak i fjellområder.

Kjennetegn

Snøbinnemose er en liten til mellomstor art med 1–4(–8) cm lange skudd som vokser i mørkegrønne til brunaktige, løse matter eller løse tuer. Skuddene er opprette eller kan være noe krypende. Bladene er 3–7 mm lange, løst til tett overlappende, tiltrykt og noe bøyd i bladspissen som tørre og utsperret som fuktige. Bladformen er mer eller mindre lansettformet, i bladspissen er bladene noe hetteformede, noen ganger med utløpende nerve. Bladbasen er slireformet, blek med fargeløse kanter og noe elliptisk i formen. Bladkanten er 2–6 celler bred, helrandet eller utydelig tannet og innbøyd i øvre halvdel av bladet. På oversiden av nerven fins mangfoldige 5–8(–11) celler høye lameller med oppsvulmede, ovale til pæreformede toppceller med svak innsnevring før tuppen. Disse kan være utydelig papilløse. Sporofyttens stilk er 1,5–3 cm lang, forholdsvis kraftig, gulrød ved basis og gulner oppover, rett eller noe bøyd. Sporehuset er (4–)5–6-kantet, kort sylindrisk til ovalt til nesten rundt i formen, opprett til horisontal med en liten, noe utydelig apofyse.

Økologi

Snøbinnemose vokser ofte på fuktig eller våt silikatholdig jord i snøleier, i fuktige urer, ved kildeutspring eller lignende i fjellet, men har i Norge også blitt funnet helt ved kysten på Vestlandet.

Utbredelse

Snøbinnemose fins i hele landet inkludert Svalbard, med unntak av sentrale deler av Østlandet.

Forvekslingsarter

Snøbinnemose skilles fra grusmose Oligotrichum hercynicum ved at sistnevnte har kortere, mere tiltrykte blad, og har færre og bølgete rader med lameller. Snøbinnemose skilles fra fjellbinnemose Polytrichastrum alpinum ved annen bladform og at sistnevnte mangler hetteformet bladspiss.