Kystgråmose vokser helt eller delvis eksponert på klipper og blokker i olivengrønne til svartaktige matter eller tuer. Bladene har en butt bladspiss som sjelden har fargeløs hårspiss. Bladnerven er tydelig og bred.

Kjennetegn

Over: Bladbasis. Under: Bladspiss.

Over: Cellestruktur i bladplata. Under: Tverrsnitt av blad.

Kystgråmose vokser i olivengrønne til svartaktige tuer eller matter med relativt opprette, forgreinede skudd på opptil 4 cm. Bladene er bredest ved basis og gradvis avsmalnende mot en butt spiss som oftest mangler fargeløs hårspiss. Korte, spisse hårspisser kan forekomme på visse skudd og denne formen er beskrevet som f. trichophorum. Bladnerven er som regel tydelig nedfelt og er i bladets midtre del 2–3 cellelag tykk, og 4–7 celler bred på bladets overside. Bladkanten er bredt tilbakebøyd nesten helt ut til bladspissen og som regel ett cellelag tykk. Bladplata mangler papiller og er ett cellelag tykk. Bladcellene er tydelig bølgete, kvadratiske til kort rektangulære og mer avlange mot bladets basis. Sporehus forekommer, er slette, mer eller mindre sylindriske, bredest noe over midten og sitter på 0,5 cm lange stilker.

Økologi

Kystgråmose vokser delvis eller helt eksponert på klipper og blokker av ofte harde bergarter. Den kan også vokse på bergarter som forvitrer lett. Arten forekommer vanligst i nedbørsrike områder.

Utbredelse

Kystgråmose forekommer langs kysten fra Østfold til Sør- Trøndelag.

Forvekslingsarter

Kystgråmose skilles fra bekkegråmose R. aquaticum ved at sistnevnte har stivere blad og tett med lave avrundede papiller på bladplata. R. obtusum f. trichophorum skilles fra følgende: Berggråmose R. heterostichum ved at denne har smalere tilbakebøyd bladkant og lysere grønnfarge. Den skilles fra kollegråmose R. affine ved at sistnevnte har i bladets midtre del 3 cellelag tykk og 3–4 celler bred nerve i tillegg til smalere tilbakebøyd bladkant. Setergråmose R. sudeticum har i bladets midtre del 3 cellelag tykk og 2–3 celler bred nerve, i tillegg til smalere tilbakebøyd bladkant.