Beitegråmose vokser på næringsfattig sandholdig mark, eller på steinflater i lyse gulgrønne matter. Bladene er gradvis avsmalnende mot en lang fargeløs hårspiss som er tydelig tilbakebøyd som tørr.

Kjennetegn

Beitegråmose vokser i gulgrønne matter med opptil 10 cm lange opprette skudd som ofte er rikelig forgreinet. Som fuktige er bladene ofte bøyde, har tydelig kjøl, er bredest ved basen og gradvis avsmalnende mot en ofte lang hårspiss. Hårspissen er tydelig nedløpende langs kantene og tydelig tilbakebøyd fra resten av bladet, spesielt som tørr. Denne har ofte tenner og tett med papiller nesten helt ut til spissen. Bladnerven er forholdsvis tydelig avgrenset, sjelden forgreinet og når nesten ut til bladspissen. Bladkanten er bredt tilbakebøyd helt ut til bladspissen. Bladcellene er rektangulære til langsmale, papilløse og tydelig bølgete. Alarcellene er slette, utvidede og danner tydelig avgrensede grupper. Over alarcellene, langs bladkanten fins opptil 10 avvikende korte celler med slette og tykke cellevegger. Sporehus forekommer meget sjelden, er kort sylindriske og slette, og sitter på en 1–2 cm lang stilk.

Over til venstre: Bladbasis med hjørneceller. Over til høyre: bladspiss. Under: Bladform.

Økologi

Beitegråmose vokser på ofte på næringsfattig sandholdig mark, men kan forekomme på klipper og blokker. Substratet er ofte surt, men kan også være noe kalkholdig.

Utbredelse

Beitegråmose forekommer over hele landet, unntatt Svalbard.

Forvekslingsarter

Beitegråmose skiller seg fra fjærgråmose R. ericoides ved at sistnevnte har glissent med papiller, bladene er ikke tilbakebøyde som tørre, hårspissen er ikke tilbakebøyd og kantcellene over alarcellene er avlange og tynnveggede. Beitegråmose skiller seg fra sandgråmose R. canescens og tundragråmose R. panschii ved at sistnevnte to arter ofte har ugreinede skudd, blad med avrundet kjøl og forgreinet, utydelig avgrenset nerve.