Svartnende løvslørsopp
Cortinarius nodosisporus
Svartnende løvslørsopp er en lauvskogsart, og kjennetegnet ved olivengråaktig hatt og stilk, sparsomt velum med grønnskjær og fruktlegemer med en metallisk glans. Arten var lenge kun kjent fra to funn i Norge, men ble i 2018 også funnet ved foten av Altaifjellene i Sibir.
Kjennetegn
Denne arten tilhører samme gruppe som svartnende slørsopp Cortinarius uraceus og ravneslørsopp Cortinarius coracis. Den er karakterisert ved sine grønnoliven toner, særlig på velum på hattkant og stilk, og mycel i stilkbasis, men disse tonene er ofte bare mulig å se på helt unge eksemplarer. Arten mørkner etter hvert. Under mikroskopet har arten påfallende sterkt vortete, nærmest piggete sporer (derav det latinske navnet).
Habitat og utbredelse
Svartnende løvslørsopp Cortinarius nodosisporus synes å være en edellauvskogsart hos oss, men det er bare gjort to norske funn av svartnende løvslørsopp per 2021. Den er funnet i kalklindeskog på Bygdøy i Oslo. Det første funnet av svartnende løvslørsopp i Norge ble gjort på Vestlandet (Leikanger), i rasmarksskog med hassel og trolig lind. På Bygdøy er ett funn genetisk verifisert (fra Reinsdyrlia), men et eldre funn av en olivenbrunsvart art fra Dronningberget hører sannsynligvis også hit. Siden har arten blitt funnet i en kalkbjørkeskog i Altai, Sibir, flere tusen km unna de norske funnene (Brandrud mfl. 2019).
Forvekslingsarter
Svartnende løvslørsopp kan forveksles med barskogsartene svartnende slørsopp Cortinarius uraceus og ravneslørsopp Cortinarius coracis, som også har svake grønnoliven toner som unge, og som svartner med alder. Svartnende løvslørsopp er kun beskrevet i kortversjon i forbindelse med publiseringen som ny art i Index Fungorum (Liimatainen 2014b) – uten noen diskusjon av skillekarakterer mot nærstående arter. Detaljert sammenlikning av karakterer mot beskrivelsen av C. uraceus finnes imidlertid hos Dima et al. (2014). Den viktigste skillekarakteren mot C. uraceus og C. coracis er at sporene hos svartnende løvslørsopp er sterkere ornamenterte, dvs. de er sterkt vortete til grovt piggete. Videre er sporene hos svartnende løvslørsopp noe større enn sporene hos C. uraceus, og mindre enn sporene hos C. coracis. Svartnende løvslørsopp har nok også gjennomgående noe mer oliventoner enn C. uraceus og C. coracis, og fruktlegemene virker noe kraftigere enn hos C. uraceus. Artene skilles også på voksested (lind-hasselskog versus barskog), men ravneslørsopp C. coracis er en gang funnet under furu i kalklindeskog, og når disse opptrer sammen, kan spore-ornamenteringen være eneste, sikre skillekarakter.