Dysterslørsopp
Cortinarius ectypus
Dysterslørsopp har en grovt skjellet til trådet hatt, og små, rundaktige sporer. Begge disse karakterene er avvikende innen Telamonia.
På tross av sine mørkebrune farger, som mange andre Telamonia-arter også har, er dysterslørsopp en karakteristisk art på grunn av en grovt skjellet til trådet hatt og små, rundaktige sporer; som begge er avvikende karakterer innen Telamonia.
Kjennetegn
Hatten er 3–7 cm, av variabel form, der velumet fortoner seg som beigebrune tråder i hattkanten på unge eksemplarer, men forsvinner fort. Hattfargen er lite foranderlig med fuktighetsforholdene, men har hygrofane årer, som fremtrer som blekere radiære streker ved uttørring. Hattoverflaten er typisk tett skjellet til radiært trådet, som fuktig er hatten dystert mørkebrun, i sentrum er den mer rødbrun.
Skivene er middels tette til noe fjernstilte, og lyst gråbrune til purpurbrune. Stilken er 3–10 cm lang og 0,5–1,6 cm bred. Den er jevntykk eller noe avsmalnende helt i basis, og blekt gråbrun med svake, brunlige velumrester, noen ganger med fiolettskjær i øvre del og med hvit eller fiolett mycelfilt i basis. Kjøttet er gråbrunt og marmorert, hos unge fruktlegemer har det fiolettskjær i stilktoppen. Lukten kan være litt rå.
Sporene er 5,5–7 x 4,5–5,5 µm, eggformet til rundaktige, og relativt fint vortete. I skiveeggen er det knipper av klubbeformete sterilceller.
Habitat og utbredelse
Dysterslørsopp er utpreget sjelden her til lands, men har likevel vid økologi; den vokser først og fremst under gran på næringsrik grunn i lågurtgranskog og kalkbarskog, men også i fattig, moserik blåbærgranskog.
Arten er funnet noen spredte steder i Sør- og Midt-Norge og er ellers i Norden sjelden også i Sverige og Finland. Den er opprinnelig beskrevet fra høyereliggende barskog i Mellom-Europa.
Forvekslingsarter
De dystre, mørkebrune fargene, som er årsak til artsnavnet, den skjellete hatten og de små, rundaktige sporene gjør dysterslørsopp til en karakteristisk art, selv om den kan minne om både mørkebrun slørsopp Cortinarius brunneus og flere andre arter, som alle har glattere hatt og større sporer.