Marmorert villsvinslørsopp er kanskje den største av villsvinslørsoppene, med hatter som som kan nå godt over 10 cm i diameter, og den oppsvulmete knollen nederst kan bli opp mot 5 cm bred. Arten skilles ellers fra de andre artene i gruppa på den fint innvokst trådete-marmorerte hattoverflaten, samt de store sporene.

Kjennetegn

Fruktlegemene er middels til (meget) store og kjøttfulle. Hatten er 4–10(–12) cm bred, og som ung tydelig radiært innvokst trådet-marmorert. Dette mønsteret skyldes lyse, silkeaktige overflatehyfer i kontrast til mørke hyfer under dette; iblant også med litt større mørke, hygrofane («vasstrukne») radiære årer. Fargen som ung er relativt lyst okerbrun til mer gråbrun, seinere mørkere brun-korkbrun. Skivene er som unge okerbrune, snart mørkere brune(-rødbrune).

Stilken er klubbeformet, gjerne kraftig oppsvulmet, hvitbrun, ofte litt okerbrunt flekket i sentrale deler. Den anløper noe mørkere (grå)brunt fra basis. Som ung er den gjerne svakt beltet av tynne, hvitaktige velumrester. Kjøttet er mer eller mindre gråbrunt, anløper snart mørkere brunt i stilkbasis. Lukten er svak, ikke påfallende.

Sporene er 8,5–10(–10,5) x 5,5–6,5 µm, bredt mandelformete-ellipsoide, sterkt til meget sterkt og relativt grovt vortet.

Habitat og utbredelse

Marmorert villsvinslørsopp finnes i kalklindeskog under lind og hassel, unntaksvis også i rein kalkhasselskog, både i ustabile, bratte rasmarker og mer flatlendte partier. I SØ Sverige er den funnet mest i løvenger og lunder med eik og hassel på kalk (særlig Öland-Gotland), ellers i Europa I kalkeik-agnbøkeskog og antagelig også kalkbøkeskog.

Det er per 2021 kjent et tyvetalls lokaliteter i Norge, sterkt konsentrert til Grenland og indre Oslofjord. Utbredelsen ellers i Europa er noe usikker på grunn av forveksling med andre arter i villsvinslørsoppgruppa. Arten har trolig en vid utbredelse i varme kalkområder.

Forvekslingsarter

Arten kan lett skilles fra de andre artene i villsvinslørsoppgruppa på de store sporene (>10,5 um lange). Forøvrig skilles arten fra villsvinslørsopp Cortinarius aprinus på den fint innvokst trådet-marmorerte hattstrukturen og tynnere/mindre velum-rester.

Fra glatt villsvinslørsopp Cortinarius hillieri skilles den på mangel på blåtoner.

Den marmorerte villsvinslørsoppen er også generelt noe mer okergulbrun enn sine søstre. Med sine farger og innvokst trådete struktur kan denne også minne litt om tobelteslørsopp Cortinarius bivelus, men denne er knyttet til bjørk, og anløper ikke mørkebrunt i knollbasis.