Sivslørsopp Cortinarius salicticola Volders & Gelderblom

Hatten er 1,5–3,5(–5) cm, uregelmessig hvelvet til butt kjegleformet, etter hvert utbredt og ofte med en lav pukkel. Hos unge individer har den fibrøse, bleke velumrester i hattkanten, delvis også med større litt brunaktige velumflak, senere er den glatt. Hatten er hygrofan; som fuktig er den svært mørkt brun med nesten svart senter, men blir blekere brun ved uttørring, som skjer konsentrisk ut fra sentrum.

Skivene er 2–5 mm brede, middels tette til noe fjernstilte, med jevn skiveegg, og er først blekt okerfarget til gråbrune, senere mørkere. Stilken er 2,5–4,5 (–7) cm lang og 0,2–0,5(–0,8) cm bred, jevntykk, dels noe kroket og fibrøs. Først er den gråblek med kjøttfarget skjær, senere mer brunlig og mørkere rødbrun ved trykk. Unge individer er svakt beltet av temmelig tynne, bleke til blekbrune velumrester.

Sporene er 8–10 × 4.5–5,5 µm, mandelformete til noe mer ellipsoide og svakt, men tett vortete.

Eneste norske funn, per 2021, av denne arten er fra et gråselje-kratt i kanten av en næringsrik innsjø; Østensjøvannet i Ås, Akershus. Der ble den funnet i selskap med planter som mjødurt, fredløs og skogrørkvein, og dessuten mengder av polert rødspore Entoloma politum. Fra Belgia er den kjent fra liknende voksested (gråselje, hvitpil og en tredje vierart) ved Antwerpen-Limburg-området (se Brandrud et al. 2015). Utover dette er det ikke gjort andre funn av arten på verdensbasis.