Stripeslørsopp
Cortinarius puellaris
Stripeslørsopp tilhører et kompleks som nå omfatter fire arter i Norge. To av disse er kun kjent fra én og to forekomster, mens de to andre; falsk stripeslørsopp Cortinarius intempestivus (=C. cristatosporus) og stripeslørsopp C. puellaris, er vidt utbredte i kalklindeskogen, med mer enn et tyvetalls lokaliteter til sammen. I felt er stripeslørsopp og falsk stripeslørsopp knapt mulig å skille, men under mikroskopet kan stripeslørsopp skilles ut på at den har mindre sporer.
Kjennetegn
Stripeslørsopp-gruppen omfatter svært små arter som kan minne om klokkehatter (Galerina sp.). Disse artene faller inn under gruppen av små, brunsporete sopper som tradisjonelt har vært tilnærmet umulig å bestemme («SBM’s»; Small Brown Mushrooms»), og har derfor vært mye oversett og lite kjent. Med nye DNA-metoder har vi nå en betydelig bedre kontroll over disse artene, og mange har nylig blitt beskrevet som nye arter eller er fortsatt under beskrivelse.
Artene i stripeslørsopp-gruppen har varmt brun til mørkebrun, kantstripet hatt, og stilk som gjerne anløper noe vassgrå til mørkt gråbrun farge fra basis. De har også sterkt ornamenterte (vortete), nærmest piggete sporer.
Følgende mål er oppgitt for stripeslørsopp: Hatt 0,5–3 cm bred, stilk 3–6 x 0,2–0,4 cm og sporer 8–9 x 5,5–6 µm.
Habitat og utbredelse
Stripeslørsopp ble beskrevet som ny for vitenskapen i det norske sopptidsskriftet «Agarica» i 2015, men er trolig vidt utbredt i kalkedellauvskoger i hele Europa; den er per 2021 foreløpig påvist sør til Middelhavet i Italia og Sør-Frankrike. De norske funnene er fra kalklindeskog i Oslofjordsområdet.
Forvekslingsarter
For helt sikker identifikasjon av artene i stripeslørsoppgruppen kreves DNA-analyse. En annen sak er at man bør plukke med omtrent hvert eneste eksemplar man finner av disse, omtrent som man må gjøre med klokkehatter (Galerina sp.). Ikke helt sjelden har man påvist begge de to vanligere artene på samme lokalitet. Artene har små sporeforskjeller, men også her er det overlapp i karakterer som for eksempel størrelse og ornamentering.
Stripeslørsopp har gjennomgående mindre, og litt bredere sporer enn falsk stripeslørsopp Cortinarius intempestivus. Kryptisk stripeslørsopp Cortinarius subpuellaris har enda litt mindre og bredt ellipseformete sporer, mens mjøsslørsopp Cortinarius biriensis har sporestørrelse nærmere falsk stripeslørsopp, men litt svakere vortet. Fra henholdsvis Mellom-Europa og Mexico er ytterligere to arter i denne gruppa identifisert; foreløpig kun basert på DNA-analyse av mykorrhiza. Nylig er førstnevnte også påvist i Norge. Arter som er såpass vanskelige å skille på morfologiske karakterer, men der det faktisk er funnet karakterer som til en viss grad skiller dem, kaller vi for semikryptiske arter (Litteratur: Brandrud et al. 2015, Brandrud et al. 2017).