Gulgrønn melslørsopp
Cortinarius flavovirens
Gulgrønn melslørsopp er en kraftig art som er svært sjelden, men når den først forekommer, danner den ofte store hekseringer med mange fruktlegemer. Arten er gulgrønn til grågrønn som ung, snart mer olivenbrun, men kjennes best igjen ved sin karakteristiske lukt når man snitter soppen; en blanding av lukten av rått mel, og en søtlig, fruktaktig til parfymert lukt. Mellukten kommer tydelig fram hvis man smaker på soppen.
Kjennetegn
Gulgrønn melslørsopp tilhører en gruppe arter med grønngule pigmenter (antrakinon-pigmenter) blant annet i skivene på unge eksemplarer. På denne arten er riktignok gultonene i skivene iblant svært svake, og kjøttet er reint hvitt. Men hatten, og særlig den innrullete hattkanten på unge eksemplarer, er alltid tydelig gulgrønn. Det er imidlertid lukten som er det viktigste kjennemerket på denne arten, og som gjør at man sikkert kan artsbestemme også eldre eksemplarer der det er lite igjen av de gulgrønne fargene. Lukten har to komponenter; én søtlig og én som påminner om rått mel.
Habitat og utbredelse
Gulgrønn melslørsopp forekommer i kalklindeskog på helt grunt til litt dypere jordsmonn, og er også funnet i rein kalkhasselskog. Den har sine største norske forekomster på Bygdøy, men finnes også i Askerskjærgården fra Løkenes/Vettre til Elnestangen, samt på Hadeland (gamle hasselkratt/hassellunder i kulturlandskapet). Utenfor Norge har arten et tyngdepunkt i kalk-løvengene på Gotland under eik og hassel, samt i kalkhasselskoger på Öland, og enkelte kalkrike bøkeskoger i Danmark. I Mellom-Europa kryper arten oppover i høyden og har sine hovedforekomster i fjellnære bøkeskoger.
Forvekslingsarter
Enkelte andre arter med grønngule til voksgule skiver hos unge individer, som for eksempel osloslørsopp Cortinarius osloensis og gyllenbrun slørsopp Cortinarius elegantior, finnes i likhet med gulgrønn melslørsopp i kalklindeskog, men disse har alle en annen lukt, og dessuten betydelig større sporer.
