1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Traktlavgruppen

Traktlav Cladonia crispata (Ach.) Flotow

Forrige Opp Neste
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Fertile podetier hos traktlav (til venstre) har ofte dårlig utvikla begre sammenlignet med eksemplarer uten fruktlegemer (til høyre).

Traktlav har brunaktige podetier som danner vidåpne, tannete begre. Fra begerkanten dannes nye begre i flere etasjer. Podetiene har glatt bark og danner aldri soredier. Arten er vanlig på næringsfattig mark og på død ved, mest i lysåpne habitat.

Kjennetegn

Traktlav.
Creative Commons Attribution | Einar Timdal

Vidåpne begre i flere etasjer og tannet begerkant av brune pyknidier er typisk for traktlav.

Tallus

Podetiene er uregelmessig forgreina med vidåpne, tannete begre. Fra begerkanten dannes nye begre i flere etasjer. Podetiene kan bli opp til 8 cm høye. Overflata er barkkledd og glatt, vanligvis noe flekkete og alltid uten soredier, men av og til utvikles skjell i nedre del. Fargen er overveiende brunaktig til olivengrønn i varierende nyanser, som regel mørkest nær spissene. Skyggeformer er gjerne bleikt grågrønne til gråbrune. Basalskjellene er ganske små og uanselige og fint innskåret. De er forsvinnende eller vedvarende.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er ganske vanlige. De er små og brune, nesten kuleforma og sitter på korte stilker langs begerkanten, ofte i grupper.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har brune munninger og sitter i greinspisser eller langs begerkantene, sjelden på basalskjell.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD- og UV+ blåhvitt. Traktlav inneholder squamatsyre i tallus. Fertile eksemplarer inneholder barbatinsyre i fruktlegemene.

Økologi

Traktlav vokser både på humusrik og mer mineralrik jord på marka i åpne skogsområder. Den vokser også vanlig i lavalpine heier, kystheier, på bergframspring med tynt jorddekke og på tuer på ombrotrofe myrer. Arten kan også vokse på død ved, fortrinnsvis på stubber og læger av bartrær.

Traktlav.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Traktlav kan danne løse tuer i rike begerlavsamfunn.

Utbredelse i Norge og Norden

Traktlav er utbredt i hele landet, men er noe mer sjelden nær kysten. Den er også kjent fra Svalbard og Jan Mayen. Traktlav er vanlig i Sverige, Finland og Danmark og den er også påvist på Island og Færøyene.

Utbredelse i verden for øvrig

Traktlav har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule. Den er utbredt i temperert til arktisk sone, men har tyngdepunktet i boreal sone. Arten er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er ellers kjent fra Sør-Amerika, Øst- og Sør-Afrika, Papua New Guinea og New Zealand.

Forvekslingsarter

Typisk utviklet traktlav har ingen åpenbare forvekslingsarter.

Kommentarer

Traktlav deles ofte i to varieteter, var. crispata og var. cetrariiformis. Sistnevnte skilles fra hovedformen på slanke, rikt forgreina podetier uten eller med smale begre og er mest vanlig i kystområder.