Lysebrun overside, og hvitaktig under og med 5 armer (ikke 7 som for L. ciliaris). Marginalplatene er ikke markante. 2-4 lange pigger som stikker ut fra siden. Piggklasene på oversiden er små og runde.
Innhold
L. sarsii har fem armer i motsetning til L. ciliaris som har syv. Undersiden er lys.
Kjennetegn
En fem-armet sjøstjerne som er lysebrun på oversiden, og hvitaktig på undersiden. Marginalplatene er ikke markante. 2-4 lange pigger stikker ut langs siden, fra nedre marginalplate. De to øverste piggene er like lange. Piggklasene (paxiller) på oversiden er små og runde, og med en sentral pigg. Adambulakraplater med 3 pigger i transvers serie med hensyn på furen. Rette gripetenger i furen. Arten blir opptil 26 cm i diameter i Nordøst-Atlanteren, men individer på 36 cm er målt i Middelhavet.
Marginalplatene er ikke markante, og den har mange piggklaser på oversiden.
Armene er veldig skjøre og brekker lett av. Langs hele kanten, marginalt, sitter store, lett synlige pigger.
Adambulakralen har 3 pigger i serie, pekende motsatt vei av furen.
Utbredelse
Arten finnes fra 9-1300 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert langs hele norskekysten (Brattegard 2001).
Arten er registrert fra Norge og sør til Azorene og Middelhavet (Clark & Downey 1992). På www.marinespecies.org er den også registret sør til Mauritania, Kapp Verde og Colombia.
Levesett
Skjørstjerne er som navnet sier en skjør stjerne, og den brekker lett. Den finnes i mudder, sand og leire, gjerne nedgravd, hvor den bl.a. spiser slangestjerner. Den er også observert som kannibal, men i et akvarium, og en adferd man derfor ikke nødvendigvis finner i naturen (Jangoux & Lawrence 1982).
Juvenile Luidia sarsii er litt spesielle. De kan observeres planktoniske på høsten og vinteren (Wilson 1978). Kun få mm store flyter de avgårde med havstrømmene. Ser man nøyere på et slikt individ som svever i vannmassene vil man legge merke til at den lille sjøstjernen også har et gjennomsiktig ”haleheng”. Dette halehenget er larvekroppen som har båret og fôret den lille sjøstjernen. Når sjøstjernen finner et godt sted å bunnslå (feste seg til bunnen), så vil halehenget løsne. Halehenget vil dessuten kunne leve selvstendig i vannmassene i noen måneder til.
Forvekslingsarter
Luidia sarsii likner på Luidia ciliaris, men L. sarsii har fem armer og L. ciliaris har syv armer. Den kan også likne på Astropecten irregularis, men de kan skilles ved at A. irregularis har markante marginalplater.
Sugeføttene i hele denne ordenen har ikke sugeskive på tuppen, men er spisse eller formet som en knott.
En juvenil L. sarsii som nettopp har sluppet "halehenget" sitt, og begynt å gå på bunnen.
Markante pigger langs hele marginalen.
Her har den gått opp på alle fem armspissene, i en "klokkeform", sannsynligvis for å gyte.
Under dykking kan man ofte se slike avtrykk i mudderet, og det er etter L. sarsii som har gravd seg helt ned.
Her vises en juvenil L. sarsii med "haleheng". Halehenget fôrer og bærer (og forflytter) den lille sjøstjernen i vannmassene. Når sjøstjernen blir stor nok søker den mot bunnen, slipper halehenget og fortsetter resten av sitt liv på bunnen. Halehenget derimot, kan leve noen måneder til i vannmassene.
