Rhizocarpon saanaense Räsänen

Thallus er areolert eller oppsprukket og blir opp til 10 cm i diameter. Hypothallus er godt utviklet, særlig langs thalluskanten, det er svart og ofte svakt hvit-pruinøst. Areolene blir opp til 2 mm i diameter og de er sterkt gule og matte, og vanligvis svakt hvit-pruinøse. Areolene er sammenstilte eller sjelden delvis spredtstilte, hovedsakelig kantete og flate til noe konvekse. Margen blir mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene blir opptil 1 mm i diameter, de er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde eller kantete, flate til svakt konvekse og ofte med en tydelig kant. Excipulumet er mørkt brunt i randen, lysere brunt til fargeløst i indre del, og reagerer ikke med tilførsel av K eller blir svakt rødt (K– eller K+ svakt rødt). Hypotheciet er mørkt brunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst til svakt grønt. Epihymeniet er mellombrunt, og reagerer ikke med tilførsel av K eller blir svakt rødt (epihymenium K– eller K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, mørkt grønnbrune og måler 25–70 × 12–25 µm.

Arten inneholder rhizocarpsyre og noen ganger også et ukjent stoff. Fargereaksjoner: Reagerer ikke med tilførsel av PD, K eller C (PD–, K–, C–).

Arten vokser på eksponert, kalkholdig berg, hovedsakelig i fjellet. Den er sjelden samlet.

Arten er dårlig forstått og skiller seg fra vanlig kartlav (R. geographicum) hovedsakelig ved å ha større ascosporer og svakt pruinøst thallus. Den andre storsporede, gule arten, R. macrosporum skiller seg fra R. saananse ved å ha mindre, mer grønngule og aldri pruinøse areoler. Det er mulig at R. saanaense er en nordlig, alpin art, men genetiske undersøkelser er sterkt påkrevde.