Rimkartlav er en vanlig art på bergflater og steinblokker i høyereliggende barskog og i fjellet. Den står nær polarkartlav, R. copelandii, og kan også forveksles med brunsvart kartlav, R. badioatrum, og dens slektninger.

Morfologi

Thallus er areolert og den blir opptil 10 cm i diameter. Hypothallus er vanligvis godt utviklet og er svart. Areolene blir opp til 1,5 mm i diameter, er mørkebrune, ofte med et svakt grått anstrøk (rim) og matte. Areolene er vanligvis sammenstilte, uregelmessig avrundete eller kantete og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opp til 1,5 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse, runde, forblir mer eller mindre flate eller blir svakt konvekse og har en tykk og vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del, reagerer ikke når K tilføres (K–) og inneholder krystaller som løses i K. Hypotheciet er brunsvart, og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er olivengrønt og blir mer klart grønt når K tilføres (K–). Epihymeniet inneholder krystaller som løses i K. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, snart mørkegrønne til brune, og måler 25–30 × 13–15 µm.

Kjemi

Arten inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir oransje når PD tilføres, gul når K tilføres og reagerer ikke når C tilføres (marg PD+ oransje, K+ gul, C–).

Habitat

Rimkartlav vokser på silikatberg i åpent landskap. Arten er vanlig i fjellet, men mer sjelden i lavlandet.

Kommentar

Arten likner polarkartlav, R. copelandii, men den arten danner vanligvis noe mindre, mer konvekse og mer spredte areoler som inneholder enten stictinsyre eller norstictinsyre. Brunsvart kartlav, Rhizocarpon badioatrum skilles på det rødbrune epitheciet som blir rødt når K tilføres (epithecium K+ rødt) og som ikke inneholder krystaller. For å se krystallene bør epitheciet studeres i polarisert lys.

Forvekslingsarter