Skogkannibaledderkopp Ero furcata (Villers, 1789)

Skogkannibaledderkopp er den vanligste av de to artene av kannibaledderkopper i Norge, så om man vet at det er en kannibaledderkopp man har funnet er sjansen stor for at det er nettopp den. Arten er mellomstor, 2,5–4 mm lang, og har som andre kannibaledderkopper kraftige pigger på de to ytterste leddene på beinpar I og II. Dessuten har bakkroppen et par små pukler. Ellers er edderkoppene lysebrune i fargen med mørke ringer på beina og flekker på kroppen. De to norske artene skilles lett fra hverandre ved at de mørke partiene rundt kanten og midten av ryggskjoldet, samt på bakkroppen, er langt mørkere og større hos myrkannibaledderkoppen E. cambridgei. Det er også klare forskjeller på genitaliene.

Som andre kannibaledderkopper lager ikke skogkannibaledderkoppen fangstnett, men jakter på andre edderkopper gjennom å gå inn i nettene deres og etterligne et strevende byttedyr eller en partner. Beboeren blir så angrepet og paralysert, og skogkannibaledderkoppen suger så ut innholdet i byttet gjennom et hull i beinet. Selv om skogkannibaledderkoppen ikke lager nett, så bruker de silketråder ved hudskifte og ved paring. Og ettersom de ikke har noe nett og legge eggene ved, så legger hunnene eggene i en eggkokong av silke. Eggkokongen setter de fast på en plante for å siden forlate den. Skogkannibaledderkopp finnes i lav vegetasjon, busker og trær i flere forskjellige miljøer.