1. Arter på nett
  2. Begerlavslekta Cladonia
  3. Rødbegergruppen

Skjellrødbeger Cladonia straminea (Sommerf.) Fr.

Forrige Opp Neste
Skjellrødbeger.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Podetier av skjellrødbeger med røde pyknidier langs en uregelmessig begerkant. Merk rikelig med nedoverretta skjell.

Skjellrødbeger har som regel nokså smale begre og nedoverretta skjell. Eroderte podetier har ofte karakteristiske svarte flekker. Den er ganske vanlig på blokker og berg med tynt humusdekke i store deler av landet.

Kjennetegn

Skjellrødbeger.
Creative Commons Attribution | Håkon Holien

Typiske podetier av skjellrødbeger med nedoverretta skjell og sverting i partier hvor skjellene er erodert bort.

Tallus

Podetiene er forholdsvis slanke, opp til 3 cm høye, og har ganske smale begre. Typisk er at podetiene som regel har regelmessige og noe nedoverretta skjell. Fargen er grønnaktig eller gulgrønn til gråhvit. Avbarkete, eroderte partier av podetiene har en markert gråbrun til svart farge, både inni og utenpå begrene og på deler av stilken. Basalskjellene er vedvarende og uanselige. De er opp til 4 mm lange.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er skarlagensrøde og sitter langs begerkanten.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkantene.

Kjemi

Hos skjellrødbeger forekommer to kjemiske raser:

(1) Tallus reagerer K-, PD- og UV+ hvit. Tallus inneholder squamatsyre og usninsyre, som regel også didymsyre.

(2) Tallus reagerer K+ gult, PD+ gult og UV-. Tallus inneholder thamnolsyre, didymsyre og usninsyre. Denne rasen tilsvarer var. reagens.

Økologi

Skjellrødbeger vokser vanligvis på toppen av blokker eller på berg med nokså tynt humusdekke. Den opptrer ofte i blokkmark, kløftområder og på åpne bergframspring hvor snøen smelter ut raskt. Arten kan også opptre på død ved, stubber og læger i glissen barskog.

Utbredelse i Norge og Norden

Hovedrasen av skjellrødbeger er utbredt i hele landet, men er forholdsvis sjelden lengst sør. Den andre kjemiske rasen, var. reagens, er bare påvist i Trøndelag og søndre deler av Nordland samt fra Jämtland på svensk side. Ellers i Norden er hovedrasen av skjellrødbeger nokså vidt utbredt i Sverige og Finland, men med nordlig tendens. Den er også kjent fra Færøyene.

Utbredelse i verden for øvrig

Skjellrødbeger er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Den har en ufullstendig sirkumpolar utbredelse i den boreale sonen med tyngdepunktet i kystnære områder. Arten er også påvist lenger sør i fjellområder som Alpene og Rocky Mountains.

Forvekslingsarter

Skjellrødbeger kan forveksles med grynrødbeger Cladonia coccifera og blomsterlav Cladonia bellidiflora.

Grynrødbeger.
Grynrødbeger Cladonia coccifera (L.) Willd.
Blomsterlav.
Blomsterlav Cladonia bellidiflora (Ach.) Schaerer

Kommentarer

Skjellrødbeger har vært forvekslet med andre arter i rødbegergruppen, særlig visse former av blomsterlav Cladonia bellidiflora og grynrødbeger Cladonia coccifera. Den kan som regel kjennes på de svakt nedoverretta skjellene på podetiene og den uregelmessige begerkanten. Dessuten er den karakteristiske svertingen i barkløse partier på stilk og beger ofte en god skillekarakter.