Skjellrødbeger
Cladonia straminea
Skjellrødbeger har som regel nokså smale begre og nedoverretta skjell. Eroderte podetier har ofte karakteristiske svarte flekker. Den er ganske vanlig på blokker og berg med tynt humusdekke i store deler av landet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse i Norge og Norden
- Utbredelse i verden for øvrig
- Forvekslingsarter
- Kommentarer
Kjennetegn
Tallus
Podetiene er forholdsvis slanke, opp til 3 cm høye, og har ganske smale begre. Typisk er at podetiene som regel har regelmessige og noe nedoverretta skjell. Fargen er grønnaktig eller gulgrønn til gråhvit. Avbarkete, eroderte partier av podetiene har en markert gråbrun til svart farge, både inni og utenpå begrene og på deler av stilken. Basalskjellene er vedvarende og uanselige. De er opp til 4 mm lange.
Fruktlegemer
Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er skarlagensrøde og sitter langs begerkanten.
Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkantene.
Kjemi
Hos skjellrødbeger forekommer to kjemiske raser:
(1) Tallus reagerer K-, PD- og UV+ hvit. Tallus inneholder squamatsyre og usninsyre, som regel også didymsyre.
(2) Tallus reagerer K+ gult, PD+ gult og UV-. Tallus inneholder thamnolsyre, didymsyre og usninsyre. Denne rasen tilsvarer var. reagens.
Økologi
Skjellrødbeger vokser vanligvis på toppen av blokker eller på berg med nokså tynt humusdekke. Den opptrer ofte i blokkmark, kløftområder og på åpne bergframspring hvor snøen smelter ut raskt. Arten kan også opptre på død ved, stubber og læger i glissen barskog.
Utbredelse i Norge og Norden
Hovedrasen av skjellrødbeger er utbredt i hele landet, men er forholdsvis sjelden lengst sør. Den andre kjemiske rasen, var. reagens, er bare påvist i Trøndelag og søndre deler av Nordland samt fra Jämtland på svensk side. Ellers i Norden er hovedrasen av skjellrødbeger nokså vidt utbredt i Sverige og Finland, men med nordlig tendens. Den er også kjent fra Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Skjellrødbeger er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Den har en ufullstendig sirkumpolar utbredelse i den boreale sonen med tyngdepunktet i kystnære områder. Arten er også påvist lenger sør i fjellområder som Alpene og Rocky Mountains.
Forvekslingsarter
Kommentarer
Skjellrødbeger har vært forvekslet med andre arter i rødbegergruppen, særlig visse former av blomsterlav Cladonia bellidiflora og grynrødbeger Cladonia coccifera. Den kan som regel kjennes på de svakt nedoverretta skjellene på podetiene og den uregelmessige begerkanten. Dessuten er den karakteristiske svertingen i barkløse partier på stilk og beger ofte en god skillekarakter.