Pulverrødbeger har oftest regelmessige begre som danner soredier både på utsiden og inni begrene. Det er en vanlig art i hele landet, både på humusrik jord og på død ved.
Innhold
Pulverrødbeger med regelmessige begre og sorediøs overflate.
Kjennetegn
Cladonia pleurota - Tallus
Podetiene er opp til 3 cm høye, med regelmessige og ofte jevnt avsmalnende begre. Begrene er forholdsvis breie, normalt til 7 mm, sjelden opp til 15 mm breie. Fargen er overveiende gulgrønn til grågrønn. Overflaten av podetiene er dekket av grove til ganske fine soredier i øvre del og innvendig i begrene. Nedre del av podetiene er som regel barkkledd. Eldre og rikt fertile eksemplarer kan ha få eller ingen soredier. Basalskjellene er vedvarende, runde til avlange, ca 2 mm lange. De har ofte okergule flekker ved basis.
Cladonia pleurota - Fruktlegemer
Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er skarlagensrøde og sitter enkeltvis eller flere sammenvokste langs kanten av begrene, av og til på korte stilker.
Cladonia pleurota - Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkanten.
Cladonia pleurota - Kjemi
Tallus reagerer K-, PD-, C-, KC+ gult og UV-. Pulverrødbeger inneholder usninsyre og zeorin som konstante stoffer i tallus. Som regel forekommer også porfyrilsyre og isousninsyre. Fruktlegemene inneholder rhodocladonsyre. Zeorin danner nålforma krystaller på podetiene i eldre herbariemateriale.
Økologi
Pulverrødbeger vokser oftest på død ved og humusrik jord i åpne skogsområder og heiområder. Den er spesielt vanlig på granstubber på hogstflater og i unge granplantefelt. Arten forekommer ellers på torv i myrområder og på berg og blokker med velutviklet humusdekke.
Utbredelse i Norge og Norden
Pulverrødbeger er utbredt og vanlig i hele landet. Den er også påvist på Svalbard og Bjørnøya. Arten er ellers utbredt i Sverige, Finland og Danmark. Den forekommer sjelden på Island og Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Pulverrødbeger er en vidt utbredt art både på den nordlige og sørlige halvkule. Den forekommer i tempererte områder og arktiske/antarktiske soner. Arten er kjent fra Europa, Macaronesia, Asia, Nord-Amerika, Australasia og Hawaii samt fra sørlige Sør-Amerika og Antarktis.
Forvekslingsarter
Arten kan forveksles med grynrødbeger Cladonia coccifera, begerfausklav Cladonia deformis, heirødbeger Cladonia diversa og bleikbeger Cladonia carneola.
Kommentarer
Typisk utformet er pulverrødbeger ganske enkel å bestemme. Rikt fertile eksemplarer uten soredier er derimot vanskelig å skille fra grynrødbeger og heirødbeger som har samme kjemi. Begerfausklav er generelt mer finsorediøs og slankere mens bleikbeger har bleike, nesten gjennomskinnelig podetier og annen farge på fruktlegemer og pyknidier.