Synergus tibialis er inkvilin og danner ikke egne galler. Den benytter seg av gallen til Andricus quercusradicis. Bakkroppen hos denne arten har en noe mindre buet overside en den svært like arten S. apicalis. I Norge er arten utbredt i Sør-Norge.

Kjennetegn

Hunn: Antennene er gule, har 14 ledd og blir mørkere mot enden. Førsteleddet er tykt og flaskeformet. Hodet er svart med brunskjær ut fra munnen. Munndelene er mørkebrune. Mellomkroppen er svart med svakt tverrgående mikroskulptur på oversiden. Notauliene har maks 3/4 lengde av ryggsiden og ingen midtfure imellom. Vingeskjellene (tegulae) er lyst nøttebrune i fargen. Skutellgropene er grunne og skinnende og nært adskilte. Mesopleuron har svakt langsgående struktur. Beina er mørkebrune til gule. Vingene har lyse ribber og jevn behåring og en utydelig lukket radialcelle. Bakkroppen er skinnende mørkebrun med en noe mørkere bakpart. Den har et stort og blekt hypopygium. Bakkroppen er ikke punktuert. Lengde 1,4–3,6 mm.

Den skiller seg fra S. apicalis ved at beina er mørkebrune til svarte, hofta er svart og lårene delvis svarte. Den har tydelig mikropunktuering i pannen. Notauliene er svake og har ikke full lengde. Hårfrynsene langs vingekantene er lengre enn hos S. apicalis. Radialcellen er noen ganger åpen. Den kan ikke skilles fra S. apicalis på DNA-strekkoding.

Hann: Antennene er gule og har 15 ledd. Andreleddet (pedicellus) er lengre enn bredt. Tredjeleddet har en svak bøyning. Hodet er gult til rødbrunt med korte lyse hår, spesielt rundt munnpartiet. Munndelene er gule, mens kjevene har mørkere kanter. Mellomkroppen er mørkebrun med lysere farge på sidene og svakt tverrgående mikroskulptur på ryggsiden. Notauliene har maks 3/4 lengde og ingen midtfure imellom dem. Vingeskjellene (tegulae) er lyst nøttebrune i fargen. Skutellgropene er grunne og skinnende og nært adskilte. Mesopleuron har svakt langsgående struktur. Beina er mørkebrune til gule. Vingene har lyse ribber og hår og en utydelig lukket radialcelle. Bakkroppen er skinnende mørkebrun med en noe mørkere bakpart. Stort og blekt hypopygium. Bakkroppen er ikke punktuert. Lengde 1,3–3,2 mm.

Vertsforhold

Registrert vert er Andricus quercusradicis.

Utbredelse

Finnes trolig der verten er utbredt i Norge. Registrerte funn fra Østlandet.

Forvekslingsarter

Det hersker stor usikkerhet om artsfordelingen i slekten Synergus. Synergus apicalis og S. tibialis er to svært like arter som heller ikke kan skilles fra hverandre ved bruk av DNA-strekkoding. Det er åpenbart behov for en revisjon og dypere studier på denne artsgruppen.