Rovfluer er spesialiserte jegere som ofte benytter seg av bakholdsangrep. De sitter gjerne på en solrik utkikkspost og speider etter passende byttedyr. Nå lanserer Artsdatabanken presentasjoner av disse fascinerende insektene

Rovfluene er, som navnet sier, rovdyr. De er robuste insekter, og de største rovfluene kan ta byttedyr som øyenstikkere og bier.

-De fleste rovfluer sitter på utkikksposter og venter på at byttedyr skal passere forbi. Byttedyrene blir så overfalt ved bakholdsangrep, spiddet og bedøvet med nervegift. Fordøyelsesenzymer sprøytes også inn i byttet, og rovflua suger i seg innholdet etter at det er oppløst, forteller Øivind Gammelmo fra BioFokus.

Han har utarbeidet fyldige presentasjoner av rovfluene, som du nå kan finne i Arter på nett, Artsdatabankens kilde til kvalitetssikret informasjon om arter. Presentasjonene består av tekster, bilder, og kart. Gammelmo har også laget en bestemmelsesnøkkel for rovfluene, et digitalt verktøy som kan brukes for å finne ut hvilken art du har funnet.

Varmekjære tovinger

Rovfluene, familien Asilidae, tilhører tovingene (Diptera). På verdensbasis er det anslått at det finnes ca. 7000 arter.

-I Norge er det så langt påvist 31 arter, men sannsynligvis finnes det noen flere. Fire arter som kan dukke opp hos oss er derfor inkludert i presentasjonen og bestemmelsesnøkkelen, forteller Øivind Gammelmo.

De fleste rovflueartene har sin hovedutbredelse i Oslofjordområdet, langs kysten fra svenskegrensa til Rogaland og i innlandet på Østlandet. De varierer i størrelse fra ca. én til fem centimeter.

-Det finnes flest arter av rovfluer i åpne, varme og soleksponerte områder. I tillegg finnes det en rekke skogsarter som trives best i områder med god tilgang på død ved i forskjellige nedbrytningsstadier. Noen arter etterligner humler, bier og stikkeveps. Bierovfluer kan for eksempel lett forveksles med humler, fortsetter Gammelmo.

Nøkkel til rovfluer

Bestemmelsesnøkkelen dekker alle de 31 artene av rovfluer som finnes i Norge, samt fire arter som kan dukke opp her.

-I bestemmelsesnøkkelen dukker det opp spørsmål om kroppsdeler. For at det skal være enklere å forstå hva disse spørsmål handler om, finnes det skjematiske bilder av rovflua, og av hode, vinge og bein med påskrevne anatomiske betegnelser til hjelp underveis, avslutter Gammelmo.

Hvordan bruke bestemmelsesnøklene?

Artsdatabanken har publisert fem bestemmelsesnøkler så langt. Nøklene fungerer ved at du får spørsmål om ulike egenskaper ved det som skal bestemmes. Det gis to eller flere svaralternativer og du velger det som passer, eventuelt velger bort alternativer som ikke passer. På denne måten utelukker du flere og flere arter til du sitter igjen med én. I noen nøkler får du bare ett spørsmål om gangen, og spørsmålet må besvares for å komme videre. I andre nøkler, som hos rovfluene, kan du få flere spørsmål samtidig.

Kontaktpersoner