Brembladlusløve
Hemerobius marginatus
Hemerobius marginatus er i gjennomsnitt den største av Hemerobius-artene. Her i nord finnes, i tillegg til hovedformen, en mindre og mørkere variant, lapponicus, beskrevet i 1962.
Kjennetegn
Hode og forkropp er brune eller lysebrune, med en bred, mer eller mindre sitrongul midtstripe, bakkroppen er lys. Både for- og bakkropp kan ha partier som er tydelig grønne, noe som ikke forekommer hos andre Hemerobius-arter. Forvingene er klare med et svakt gulaktig skjær, og costalfeltet blir raskt meget bredt fra basis og utover. Langs forvingens bakkant finnes både lyse og mørke partier, og i innerste halvdel, der ribbe A1 treffer kanten, finnes en avlang, mørk strek langsmed vingekanten. Tverribbene er mørke og fremtredende, men mindre kontrast til lengderibbene hos var. lapponicus, hvor hele vingen generelt er mørkere. Vingemerkene, både på for- og bakvingene kan være tydelig rødfargete (muligens kun hos var. lapponicus). Bakvingene er klare. Hannene har svært karakteristiske, lange genitalier. Forvingelengde 7–12 mm, var. lapponicus kan ha vingelengde mindre enn 7 mm.
Hemerobius marginatus var. lapponicus
Forvekslingsarter
H. marginatus er ganske lett å kjenne igjen på det brede costalfeltet og den mørke streken langs bakkanten av forvingen. Den kan overflatisk forveksles med H. humulinus og H. lutescens, men begge disse har smalt costalfelt, som også tiltar saktere i bredde bakover, og mangler den mørke streken. Største bredde på costalfeltet hos H. marginatus, målt vinkelrett på subcosta, er minst ⅓ av hele vingebredden (målt langs den samme streken). For de øvrige artene er dette tallet mindre enn ¼. Individer med grønnfarge på for- eller bakkropp kan også trygt bestemmes til H. marginatus.
Levevis
Levestedene er skogbryn, kantsoner, tre- og buskrekker langs markskiller, parker og hager. Den er knyttet til mange forskjellige løvtrær, kanskje helst bjørk, or og hassel i Norge, men også bl.a. eik, bøk og viere, og er antakelig vanligst i busksjiktet. I hager er den funnet på bl.a. eple. Den unngår de tørreste og varmeste lokalitetene. Både larvene og de voksne er rovdyr som spiser små insekter og andre småkryp. Man kan samle arten ved banking, og den kommer også til lys.
Livssyklus
Lite er kjent om artens tidlige livsstadier, men det er antatt at hunnen legger egg på grener eller blader, og at eggene klekkes etter et par uker. Det er ganske sikkert tre larvestadier, og før overvintringen spinner den utvokste larven en silkekokong, hvori den oppholder seg gjennom vinteren. Den forpupper seg inne i kokongen påfølgende vår, og puppetiden varer to–tre uker. De voksne dyrene er registrert fra slutten av mai til begynnelsen av oktober. Arten har sannsynligvis kun én generasjon her i nord.
Utbredelse
H. marginatus er funnet i praktisk talt alle områder i Norden (utenom Island). Utenfor Norden finnes arten i Mellom-Europa, og utbredelsen strekker seg videre østover gjennom Asia til Sibir og Japan.