Mosenebbkreps
Alona rustica
Mosenebbkreps har en dyp gulbrun farge og en bakkropp som er avrundet i enden og er besatt med kraftige tenner. Den er mest vanlig i mellomstore humøse vann med pH 4,5–4,9 og er brukt som indikator for surt vann.
Nøkkelkarakterer
Mosenebbkreps Alona rustica er blitt forvekslet både med stripenebbkreps A. costata, som er noe større, og med dvergnebbkreps A. guttata som er mindre. Ryggskjoldet til mosenebbkreps mangler langsgående striper, mens bakkroppen er avrundet i enden og er besatt med kraftige tenner. Disse tiltar i størrelse mot enden. De laterale hodeporene er omtrent dobbelt så lange som hos stripenebbkreps, og dessuten er den mørkere og har en dyp gulbrun farge.
Hunn: Lengde 0,3–0,6 mm
Hann: Lengde 0,3–0,4 mm
Økologi og utbredelse
Mosenebbkreps er en vanlig strandlevende art som ernærer seg som skraper. Selv om de fleste funnene er gjort lengst i sør, er den utbredt over hele landet. Den fins fra havnivå og opp til høyfjellet (1268 moh.) i vannforekomster av alle størrelser selv om den er mest vanlig i små og mellomstore vann. Den er ofte assosiert med humøse lokaliteter, dvs som er omgitt av torvmose. Arten er vurdert som en svært forsuringstolerant art og brukt som indikator i forsuringssammenheng. Den er funnet i 46 % av vannforekomstene med pH 4,5–4,9 og er vanligst i relativt elektrolyttfattige vann (<5.0 mS/m).
Conductivity (m S/m)
Surface area (da)
Elevation (m a.s.l.)