Truer ulven artsmangfoldet?
Artsdatabanken ser av mediebildet i forkant av behandlingen av «ulvemeldinga» at enkelte trekker sammenhenger mellom forekomst av ulv og at arter blir truet på grunn av mindre beite.
Av de 2355 truede artene i Norge, er 685 negativt påvirket av at beite og slått er opphørt eller redusert. Man må imidlertid være svært varsom med å trekke årsakssammenhenger mellom forekomst av truede arter og opphørt beite forårsaket av forekomst av ulv.
Artsdatabanken tar ikke stilling til spørsmål om forvaltning av ulv, men ønsker å bidra til å forklare forhold knyttet til et produkt vi har ansvar for, nemlig Norsk rødliste for arter.
Norsk rødliste for arter 2015 viser at 685 truete arter er negativt påvirket av opphør av slått og beite. Dette er en utvikling som i hovedsak foregår i kulturmark. Kulturmark er naturtyper som er preget av langvarig bruk som beite eller slått. Over lang tid utvikles unike artssamfunn som raskt kan forandres hvis bruken endres. Kulturmark er et begrep som omfatter både beitemark og slåttemark. Bare en svært liten del av det totale utmarksarealet som beites er kulturmark.
Arealene av kulturmark har blitt kraftig redusert, en utvikling som har pågått over lang tid. Denne utviklingen har både ført til at naturtypene innenfor kulturmarka står på Rødlista for naturtyper og at svært mange arter med levested i kulturmark har gått kraftig tilbake og står på Rødlista for arter. Det er en risiko for at mange av artene som er sterkest knyttet til kulturmark kan bli ytterligere redusert eller i ytterste konsekvens forsvinne hvis utviklingen fortsetter.
Den negative utviklingen for arter knyttet til kulturmark startet lenge før ulven reetablerte seg med ynglende bestander i Norge. Utviklingen kan således i liten grad forklares med en nedgang i antall sau på utmarksbeite forårsaket av ulv.
Det er godt dokumentert at endret beitetrykk kan føre til endringer i artssammensetningen og at beite bidrar til å holde utmarka lysåpen og fri for trær. Husdyrbeite i utmark domineres i dag av sau, mens det fram til 1960-tallet var storfe som dominerte. Ofte er ikke intensiteten av beite fra sau tilstrekkelig til at kulturmark utvikles eller opprettholdes. Man finner derfor i liten grad typiske kulturmarksarter i utmark hvor beiteintensiteten er lav.
